avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

9.1.1 Politiet
Kelly og Regans (2001) undersøkelse om voldtektssaker i europeiske land viste at
politiets holdninger til voldtektsofre er et problem. Dette gir seg utslag i at de utviser
mistro til ofrene og at de ikke gjennomfører en ordentlig etterforskning (Kelly og Regan
2001). Lykkjen (1976) fant, i sin undersøkelse av politiet i Norge, ut at voldtektsofre
utsatt for en bekjent gjerningsmann med lite fysiske merker og der hvor hun ikke
anmeldte omgående hadde lite sjanse for å bli trodd hos politiet. Videre viste hun at
etterforskningen hadde vært mangelfull i de henlagte sakene.
Min egen undersøkelse har vist at voldtektsofrene er redd for å bli mistrodd. Det kom
likevel frem at bildet var nyansert i forhold til hvordan de oppfattet politiet i praksis. De
to av mine informanter som fikk sine saker henlagt, fortalte begge om negative
holdninger utvist fra politiets side. Begge disse sakene inneholder de tre faktorene som
Lykkjen (1976) mente medførte mistro og mangelfull etterforskning fra politiet, det vil si
at ofrene ble voldtatt av en bekjent, hadde få fysiske merker og ikke anmeldte omgående.
Blant de seks andre var det en som ikke følte seg tatt alvorlig, noe hun trodde kunne ha
sammenheng med at det var et voldtektsforsøk. Et voldtektsforsøk kan oppleves som like
krenkende for offeret som en fullbyrdet voldtekt (Lees 2002). De resterende fem
informantene ga hovedsakelig uttrykk for at de følte seg trodd av politiet og at de ikke ble
stilt mistenkeliggjørende spørsmål 28 . Alle disse fem anmeldte omgående. I motsetning til
hva Lykkjen (1976) fant i sin undersøkelse var tre av disse sakene en bekjentskaps- eller
parvoldtekt, og de opplevde likevel å bli tatt imot på en skikkelig måte. Det kan være slik
at andre faktorer i disse sakene spilte inn, men det kan også være et resultat av endrede
holdninger og/eller økt kunnskap om at voldtekt ofte blir begått av en bekjent.
28 Mitt materiale omfatter hovedsakelig saker som har nådd langt i rettsapparatet. Det er naturlig at ofrene
er generelt mer fornøyd i de sakene enn ofre i saker som fører til henleggelse. Dersom mitt materiale var
større og bestående av flere henlagte saker kunne antall misfornøyde med politiet vært flere, men dette kan
ikke sies med sikkerhet.
139