avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Kine: "I jula, lille julaften så fikk jeg plutselig en telefon ifra fengselet
han satt i om at han skulle ha permisjon i to dager.”
Ann Iren: ”Fikk du telefon om det lille julaften?”
Kine: ” Ja. Egentlig skulle det gjøres skriftlig skjønner du, men det hadde
ikke han fått gjort da. Det var for det første, greit at de sier fra, men
nei jeg vet ikke hvor lyst jeg har til å høre det. For det første så
kommer det opp igjen og så blir det litt sånn bekymringer. Nei, jeg
synes ikke det var noe ålreit. Det var visst en ny prosedyre hos
politiet da. Jeg fikk meg et lite sjokk."
Det er et poeng for kvinnene å se enden på prosessen de har vært igjennom. Å få vite at
nå sitter han som begikk overgrepet inne. Slik ser de et resultat av anmeldelsen de leverte
til politiet, og i tillegg kan de føle seg trygge i hvert fall for en periode.
Informantene mine var også opptatt av at dommen ville bidra til å få frem at seksuelle
overgrep ikke er akseptabelt.
I ettertid har ofrene hatt ulike formeninger om de syntes at domfellelsen gjorde at det var
verdt å gå igjennom en rettssak, eller om de angret på at de anmeldte i utgangspunktet.
Susanne sa at hun ikke angret siden han ble dømt, og i tillegg var det viktig for henne at
han innrømte overgrepet i det første politiavhøret selv om han gikk tilbake på det senere.
Hun fortalte:
"Det å vite at han en gang har sagt at ja, jeg har gjort det og skrevet under på det,
det betyr enormt mye ja. For da vet jeg at han har en liten forståelse, selv om jeg
ikke aner hva som skjer i tankene hans, så vet jeg at selv om han gjerne kommer
til å angre resten av livet på at han sa det, så vet jeg at det var noe som skjedde
inni han med at han innrømte det."
Linda følte at det var verdt det, og at hun gjorde det rette ved å anmelde. Dette med tanke
på å hindre han i å forgripe seg mot noen andre. For henne fungerte det også som en slags
bearbeiding ved at hun lærte mye om seg selv og egen styrke, og at hun ikke er redd for å
prate om det som skjedde. Berit var også helt klar på at dette var noe hun måtte gjøre med
tanke på andre, og mener at alle bør anmelde. Hun har ikke angret i ettertid.
124