avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

For Tina handlet det ikke om å få ektemannen straffet. Hun ville også at han skulle forstå
at det han hadde gjort var galt, og at han hadde skadet henne med sin oppførsel. Videre
mente hun følgende:
"Men han hadde ikke behøvd å komme i fengsel for det for jeg vet ikke om det
hjelper rett og slett… Jeg håpet at han skulle få hjelp. Det var jeg skuffa over i
rettsapparatet, det at de ikke så på den biten. At de ikke kunne dømme han til noe
behandling eller et eller annet sånt. For det var noe av det som gjorde meg veldig
oppsatt på å trekke anmeldelsen fordi det eneste som kunne skje var straff eller
ikke straff, fikk jeg inntrykk av."
Slik hun så det trengte ektemannen hjelp, og hun kunne ikke se hvordan en fengselsstraff
egentlig skulle bidra til det. Om fengselsstraff kunne ha noen rehabiliterende funksjon ble
det også satt spørsmålstegn ved av Susanne:
Susanne: ”Jeg er litt for det der med at det nytter ikke bare å putte en person
inn i fengsel også la han sitte der og gå igjen for da gjør han det
igjen. Han har jo gjort det igjen.”
Ann Iren: ”Har han det?”
Susanne: ”Det var fem stykker etter meg. Fem personer. Alle fem er
henlagte. Det sier jo litt om systemet, der henlegger de. Det var
etter at han (overgriper. Min anm.) fikk sin første dom, så har de
kommet fortløpende, og det er personer jeg aldri har hørt om.…
Det er ikke sikkert fengselsstraff er det beste, men en eller annen
påkjenning sånn at han virkelig forstår hva han har utsatt et annet
menneske for."
Til tross for hevntankene var Silje også skeptisk til om fengselsstraff ville være den beste
reaksjonen overfor voldtektsforbrytere. Hun hadde en oppfatning om at denne type
lovbrytere fikk sanksjoner fra andre innsatte i fengslene, noe hun trodde kunne gjøre at de
oppførte seg enda verre når de slapp ut igjen. Videre mente hun at behandling kunne vært
en bedre måte å møte disse lovbryterne på.
Som sagt var ikke hevn noe uttalt ønske hos syv av mine informanter. Slik Tina så det var
det tiltalte og forsvarer som virket hevngjerrige i retten. Det mente hun fordi de trakk
frem mest mulig fra fortiden for å sette henne i et negativ lys i lagmannsretten. Camilla
var veldig klar på at anmeldelsen ikke handlet om hevn, og uttrykte det slik:
"Jeg synes det er veldig bittert. Jeg har gjennomgått utrolig mye, og ser at andre
kvinner har gjennomgått mye. Og det er på en måte forgjeves. Vi får ikke
oppreisning før han er satt inn. Det handler ikke om hevn, det handler om
129