avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Linda fortalte følgende:
”Jeg fikk noen brosjyrer og sånt om steder å ta kontakt. Men jeg tok jo aldri
kontakt med noen psykolog, altså sånn hjelp da. Jeg fikk brosjyrer, og det er på en
måte – glem det! Man er jo ikke i den tilstanden at man klarer det. Jeg ble
skikkelig sur for dette lenge i etterkant da jeg skjønte at jeg har slitt med dette her
faktisk. Selv om jeg trodde at jeg klarte meg så bra, bare fortrengt og vært helt i
min egen verden. Så ble alt helt sånn uff – hvorfor fikk ikke jeg noen krisehjelp
eller i hvert fall noe.”
Det som kommer fram her er et ønske om at politiet i større grad kunne hjulpet med å
kontakte advokat og hjelpeapparat. To av informantene uttrykte konkret ønske om at det
skulle være politifolk som kjente til saker med seksuelle overgrep som tok seg av dem.
De ønsket noen som hadde kompetanse om hvordan sakene og ofrene burde behandles.
Ønsket om å få én person å forholde seg til som kunne hjulpet dem synes å være noe som
etterlyses. De som har fått en kontaktperson har satt stor pris på det, mens de andre har
vært forvirret med hensyn til hvor de skulle ta kontakt.
5.4 ETTERFORSKNING
Når det gjelder etterforskningen politiet har foretatt har ikke mine informanter hatt
mulighet til å ha oversikten over dette fordi politiet ikke har informert dem i noen særlig
grad rundt hva de foretar seg. Enkelte har ikke hørt noe om hva politiet har gjort etter
avhøret i det hele tatt. Dette henger sammen med manglende oppfølging og det at de
fleste ikke har hatt noen kontaktperson å forholde seg til. Videre sitter noen av
informantene igjen med et inntrykk av at de selv måtte sørge for deler av
etterforskningen, noe jeg vil vise eksempler på her. For noen har dette gitt grobunn for
frustrasjon i forhold til hva som skjer med saken deres videre. Jeg vil nå beskrive noen av
kvinnenes erfaringer med etterforskningen for å forklare nærmere hva som forårsaker den
nevnte frustrasjon.
Under avhøret fikk en av mine informanter, Silje, beskjed fra politiet om at hun måtte
finne ut hvem overgriper var siden det var en bekjent i vennekretsen. Hun dro da hjem og
ringte en kamerat for å finne ut etternavnet hans, og deretter ringte hun rundt til alle med
det etternavnet i telefonkatalogen til hun fant den rette, og slik adressen hans. Navn,
70