avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

som da ble sagt å være på gjennomsnittlig mer enn to år før saken ble avgjort i første
instans, kan det se ut som at behandlingstiden har blitt lengre fremfor kortere.
Behandlingstiden både i forhold til hvor mye tid politiet bruker på etterforskningen, og
hvor lang tid det tar fra tiltalebeslutningen er tatt til det blir rettssak er blitt kritisert (Stene
2001, Aftenposten 19.10.2002).
Reaksjonene overfor tiltalte varierte fra ett til nesten fire års ubetinget fengselsstraff. Den
lengste straffen innbefattet flere tiltalepunkter, og den korteste ble idømt for
voldtektsforsøk. Den vanligste straffen var mellom to og tre år. En ble frikjent i
lagmannsretten. Den gjennomsnittlige ubetingede fengselsstraffen utmålt i voldtektssaker
i 2003 var på 1146 dager, det vil si ca. tre år (SSB, tabell 34 og 38 2004, egne
utregninger). Dette gjennomsnittet er noe høyere enn i mine informanters saker. I denne
sammenheng må det tas høyde for at de sakene som blir registrert under voldtekt kan ha
mange andre tiltalepunkter inkludert (utmålt straff blir registrert på groveste lovbrudd, og
voldtekt har høy strafferamme). Noen vil derfor ha kunnet få lange straffer grunnet flere
forhold slik at gjennomsnittet blir noe høyt.
Utover fengselsstraff har overgriperne blitt idømt å betale erstatning til ofrene pålydende
mellom 40 000 og ca. 100 000 kroner. Den økonomiske erstatningen til voldtektsofre har
de siste fem-ti årene ligget på rundt 50 000 kroner. Her skjedde det imidlertid en endring
i november 2003. Høyesterett avsa dom i forbindelse med en voldtektssak og tilkjente
offeret 100 000 kroner i erstatning. Med denne avgjørelsen satt Høyesterett en ny
standard for hva som vil være vanlig å tilkjenne ofre i erstatning i denne type saker.
Retten la blant annet stor vekt på den økte kunnskapen som har fremkommet om
senskader som følge av voldtekt og hvor alvorlige de kan være, i fastsettelse av dommen
(Aftenposten 14.11.2003).
34