avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sus<strong>ann</strong>e opplevde at juryen ble mer positive til henne etter hvert, noe hun mente skyldtes<br />
forsvarers og tiltaltes oppførsel i retten. Hun fikk nikk og smil fra dem mens hun forklarte<br />
seg, men syntes likevel det var ubehagelig å ha dem der. Kine var redd for at hun skulle<br />
kjenne noen av dem som satt i juryen, og mente det burde være kun profesjonelle folk<br />
som tok seg av rettssakene. Linda mente det hadde vært bedre dersom juryen for<br />
eksempel satt bak en skjerm slik at hun hadde sluppet å føle seg beglodd.<br />
7.4 DELTAKELSE OG RETTIGHETER<br />
På 1600-tallet var det privat påtale som var hovedregelen (Robberstad 1994). Det var<br />
ofrene selv som foretok forfølgningen av krenkelser mot ære, eiendom eller legeme.<br />
Utviklingen i Norge fra 1700-tallet og fremover har gått i en retning der ofrene har blitt<br />
satt mer og mer på sidelinjen ifølge Robberstad (1994). Dette har skjedd parallelt med at<br />
det offentlige har tatt ansvar for straffeforfølgningen. I dag er påtalen primært en offentlig<br />
sak, og ofrene er blitt fratatt muligheten til å utøve særskilt innvirkning på saken da saken<br />
er mellom staten og den tiltalte.<br />
I straffesaker i Norge stiller ofrene på lik linje med andre vitner. Forskjellen i<br />
voldtektssakene er at de har en bistandsadvokat, og denne kan, som jeg skrev i kapittel 6,<br />
få enkelte rettigheter ved å kreve erstatning på vegne av offeret, noe samtlige av mine<br />
informanter gjorde. Om ofrene bør ha utvidete rettigheter eller full partsstatus har vært et<br />
meget omstridt tema, og ble for alvor satt på dagsorden i 2003 da Anne Robberstad<br />
fremla sin rapport "Kontradiksjon og verdighet" om offerets plass i rettsvesenet i Norden<br />
(2002). Hun fremmet her forslag om at fornærmede burde få de samme rettighetene som<br />
tiltalte i straffesaker. Kort forklart vil det å ha partsstatus innebære like rettigheter som<br />
tiltalte med mulighet for å stille spørsmål, være til stede under hele rettssaken (ofrene<br />
ville da ha fått hørt tiltalte sin forklaring), føre beviser, være til stede ved alle rettsmøter<br />
og anke saken (Robberstad 2002). Det finnes muligheter for å oppnå partsstatus i dagens<br />
system (ibid), men ingen av mine informanter var i denne posisjon.<br />
111