avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

Sus<strong>ann</strong>e opplevde at juryen ble mer positive til henne etter hvert, noe hun mente skyldtes forsvarers og tiltaltes oppførsel i retten. Hun fikk nikk og smil fra dem mens hun forklarte seg, men syntes likevel det var ubehagelig å ha dem der. Kine var redd for at hun skulle kjenne noen av dem som satt i juryen, og mente det burde være kun profesjonelle folk som tok seg av rettssakene. Linda mente det hadde vært bedre dersom juryen for eksempel satt bak en skjerm slik at hun hadde sluppet å føle seg beglodd. 7.4 DELTAKELSE OG RETTIGHETER På 1600-tallet var det privat påtale som var hovedregelen (Robberstad 1994). Det var ofrene selv som foretok forfølgningen av krenkelser mot ære, eiendom eller legeme. Utviklingen i Norge fra 1700-tallet og fremover har gått i en retning der ofrene har blitt satt mer og mer på sidelinjen ifølge Robberstad (1994). Dette har skjedd parallelt med at det offentlige har tatt ansvar for straffeforfølgningen. I dag er påtalen primært en offentlig sak, og ofrene er blitt fratatt muligheten til å utøve særskilt innvirkning på saken da saken er mellom staten og den tiltalte. I straffesaker i Norge stiller ofrene på lik linje med andre vitner. Forskjellen i voldtektssakene er at de har en bistandsadvokat, og denne kan, som jeg skrev i kapittel 6, få enkelte rettigheter ved å kreve erstatning på vegne av offeret, noe samtlige av mine informanter gjorde. Om ofrene bør ha utvidete rettigheter eller full partsstatus har vært et meget omstridt tema, og ble for alvor satt på dagsorden i 2003 da Anne Robberstad fremla sin rapport "Kontradiksjon og verdighet" om offerets plass i rettsvesenet i Norden (2002). Hun fremmet her forslag om at fornærmede burde få de samme rettighetene som tiltalte i straffesaker. Kort forklart vil det å ha partsstatus innebære like rettigheter som tiltalte med mulighet for å stille spørsmål, være til stede under hele rettssaken (ofrene ville da ha fått hørt tiltalte sin forklaring), føre beviser, være til stede ved alle rettsmøter og anke saken (Robberstad 2002). Det finnes muligheter for å oppnå partsstatus i dagens system (ibid), men ingen av mine informanter var i denne posisjon. 111
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et nordisk seminar om fornærmedes straffeprosessuelle stilling der Robberstads rapport var utgangspunktet. Hun argumenterer for at ofrene bør få bli fullverdige parter i egne saker 21 . Representantene fra Finland og Sverige, der ofrene har en mer sentral rolle enn i Norge, snakket positivt om dette ut ifra sine erfaringer. Motargumentet fra påtalemyndigheten her hjemme gikk, i tillegg til de økonomiske motforestillingene, ut på at det ikke er behov for dette. Her vil jeg ta opp hvordan ofrene opplevde det at de ikke hadde de samme rettighetene som tiltalte. I forhold til dette stilte jeg åpne spørsmål til mine informanter. Det kan argumenteres med at jeg burde stilt konkrete spørsmål om de ulike partsrettigheter, men jeg mener dette kunne ført til ledende spørsmål. Videre har folk utenfor jussens verden ofte ikke stor kunnskap om slike rettigheter. Det jeg ønsket å finne ut var hva ofrene syntes burde være <strong>ann</strong>erledes ut fra sine opplevelser. Jeg tok derfor utgangspunkt i hva ofrene fortalte meg om hvilke rettigheter de eventuelt ønsket, og hvor deltakende de ville være. Dette er derfor ikke en gjennomgang av alle mulige rettigheter 22 . Det som opptok syv av mine informanter var at de ikke hadde samme rettigheter som tiltalte. Det å få være til stede når tiltalte forklarte seg i retten var et sentralt tema, noe også muligheten til å kunne anke saken var. Et ønske om at bistandsadvokaten skulle fungert mer som en forsvarer ble også uttrykt. To av informantene, Linda og Tina, reagerte på hvordan deres rolle var i forbindelse med rettssaken. De uttrykte det på følgende måte: "Altså, man får litt sjokk når man forstår hvor liten rolle man faktisk spiller i det. Saken går sin gang uansett.” Linda "Og så mista jeg på en måte saken min skjønte jeg etter hvert. Plutselig så var jeg vitne. Det var veldig vanskelig. I hvert fall for sånne som meg som pleier å ordne opp i mine egne ting. Så skulle jeg være vitne i den saken som var noe av det verste og viktigste jeg har gjort noe med i livet." Tina 21 Dette blir også foreslått i en europeisk rapport: Rape: the forgotten issue, fremlagt av professor Liz Kelly og Linda Regan i 2001. 22 Fornærmedes rettigheter i Norge og Norden er redegjort for i Anne Robberstads rapport, Kontradiksjon og verdighet (2002). 112
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24:
at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26:
jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28:
I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30:
dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32:
På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34:
Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36:
som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38:
sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40:
Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42:
jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44:
Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46:
KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48:
stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50:
"Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52:
jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54:
KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56:
5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58:
sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62: Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64: 5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74: Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76: Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78: Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80: KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82: profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84: for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86: Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88: 6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90: istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92: vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94: "Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96: I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98: 7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100: "Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102: at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106: Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108: le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110: Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111: "Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 115 and 116: "Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118: Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120: KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122: Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126: Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128: åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130: Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132: oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134: 8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136: KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138: noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140: Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142: Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144: informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146: 9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148: Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150: Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152: Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154: opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156: om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158: 9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160: LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162: Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?