avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON
Silje og Cecilie, som fikk sine saker henlagt, angret på at de hadde anmeldt voldtekten.
De syntes begge at anmeldelsen førte mye negativt med seg ved at de følte seg mistrodd,
hadde blitt utsatt for negative opplevelser hos politiet og at saken var uoppgjort. Da Tinas
ektemann ble frifunnet for voldtekten oppfattet hun dette som at retten sa at hun burde
finne seg i det hun hadde blitt utsatt for, og opplevde det som veldig tungt. Hennes ønske
med en domfellelse var at mannen slik skulle erkjenne at det han hadde gjort var galt. For
mine informanter var noe av det viktigste i møte med rettsapparatet om de opplevde å bli
trodd og tatt alvorlig. Det handlet om dette uavhengig av hva utfallet av saken ble. I de
tilfeller der utfallet blir henleggelse eller frifinnelse mener Marstrøm og Ludvigsen
(1999) at aktørene i rettsapparatet kan bidra mer slik at ofrene ikke tar på seg skyld selv,
og ikke føler seg mistrodd. De skiller mellom juridisk og menneskelig troverdighet. Både
politi og bistandsadvokat har en oppgave i å forklare det juridiske system, og hvordan det
gjør at det kan være vanskelig å bevise hva som har skjedd. Like viktig er det at de
samtidig tror offeret i utgangspunktet og plasserer skylden hos overgriper. Videre kan de
forsøke å hjelpe ofrene til å tolke avhørs- og vitnesituasjonen, utfallet og egen atferd
annerledes. Marstrøm og Ludvigsen mener også det bør iverksettes tiltak som avslører for
ofrene at systemet ikke fungerer på kvinners premisser. Et klart flertall av de som
anmelder voldtekt får sin sak henlagt 27 , noe som gjør at tiltakene Marstrøm og Ludvigsen
presenterer er viktige å introdusere.
En domfellelse tas som uttrykk for at ofrene har blitt trodd, og slik jeg forstår det veier
den i noen grad opp for den vanskelige prosessen offeret har vært igjennom. Dette
kommer til uttrykk gjennom at ingen av disse helt og fullt angrer på at de anmeldte
overgrepet i utgangspunktet. Enkelte følte også at prosessen hadde hjulpet dem i forhold
til bearbeiding av overgrepet. Når det gjelder rettsapparatets bidrag til bearbeiding av
overgrepet kan det mine informanter har fortalt tilsi at dette vil være avhengig av hvordan
de blir fulgt opp og ivaretatt. I litteraturen på feltet er det uklarheter i forbindelse med om
27 Diskusjonen rundt årsaken til de mange henleggelsene tar jeg ikke opp i denne sammenheng. Hennum
(2004) tematiserer dette i artikkelen ”Den rettslige behandlingen av voldtekt – hvorfor har Norge blitt
kritisert av FN?”.
132