avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

annet om at hun hadde trodd han var yngre i politiavhøret (tiltalte var veldig opptatt av
dette med alder siden han var en del eldre enn henne). Han fikk tilsnakk fra dommeren
flere ganger.
Camilla var veldig redd under rettssakene. Hun hadde leid inn privat vakt, og skaffet seg
skuddsikker vest i tilfelle han hadde våpen. Hun fortalte:
"Under rettssaken så oppførte han seg veldig truende overfor både meg og en til.
Vi hadde et privat vaktselskap, og til og med da så oppførte han seg veldig
truende. Han satte seg rett overfor meg og stirret på meg og sånn… Og så satt jeg
jo ute på gangen, det var i en av de rettssakene. Jeg husker i hvert fall at vi satt
helt ubeskyttet ute på gangen. Kunne ikke se vakter eller noen ting. Det var en
liten sånn gang før rettslokalet, og da kom han. Han gikk flere ganger sakte forbi
også stoppet han til slutt foran meg og stirret. Da hadde jeg folk med meg for jeg
forutså det. Så alt kan skje i sånne rettssaker hvis man ikke har folk med seg, og
det er veldig skremmende… Det er ikke noe beskyttelse for hvordan
gjerningsmannen påvirker vitner, ingenting. Jeg synes at man burde ha egne
vitnerom, og at ikke ofrene og gjerningsmann må møte hverandre. Jeg var jo også
livredd for at han skulle ha pistol med seg i rettslokalet som han ville bruke hvis
han skjønte at ting ikke gikk hans vei. Jeg var jo livredd for det så jeg hadde
skuddsikker vest på meg."
Hun hadde blitt truet på livet ved flere anledninger, og var derfor redd for å se han i
retten. Hun og bistandsadvokaten diskuterte om de skulle forsøke å få til at han måtte gå
ut mens hun vitnet. Camilla ville imidlertid ikke det fordi hun heller ville at han skulle få
høre hva han hadde gjort mot henne. Det hun ville forsikres om var at han ikke under
noen omstendighet kom seg bak henne.
Ut fra mitt materiale ser jeg at disse kvinnene i stor grad har følt seg utrygge i forbindelse
med rettssakene. For to av dem, Linda og Berit, løste problemet seg på en forholdsvis god
måte ved at de nesten ikke så tiltalte grunnet ordningene bistandsadvokatene deres hadde
fått gjennom, mens de resterende fire ble utsatt for ubehagelige opplevelser.
Opplevelsene utspant seg inne i rettssalen ved at tiltalte ble gitt anledning til å holde tale,
eller tok seg til rette og uttrykte seg kroppslig og/eller verbalt mot fornærmede. Andre
ubehageligheter oppsto på gangen ved at tiltalte gikk rundt dem, stirret på dem og ble
oppfattet som truende.
95