avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Spørsmålet som kan stilles er om politiet lar forestillinger om voldtekt spille inn slik at
måten de behandler et voldtektsoffer på blir avhengig av faktorer som
anmeldelsestidspunkt, grad av vold, situasjonen rundt voldtekten og hvem offer og
gjerningsmann er. Det kan være vanskelig å etterforske og bevise at voldtekt har funnet
sted, og da særlig i saker der offer og gjerningsmann kjenner hverandre ifølge Hennum
(2004) Hennum sier, som nevnt tidligere, at det på 1990-tallet har skjedd en
holdningsendring ved at fokus er blitt rettet mot menn som er uskyldig dømt og falske
voldtektsanmeldelser. Dette har medført at den offentlige debatt er preget av større
skepsis til voldtekt, og dette kan videre ha medført økt skepsis hos aktører i rettsapparatet
(Hennum 2004). Politiet bør ha kunnskap om disse sakene for å unngå at de innehar
fordommer som kan medføre ekstra belastning på ofrene. Politiet kan ved å holde et
åpent sinn gjennomføre en grundig etterforskning for å avdekke alle sider av saken uten å
vise mistro til hva offeret forteller. Av mine informanter ble det vist forståelse for at
politiet måtte stille ubehagelige spørsmål. De ble derimot ikke oppfattet som
mistenkeliggjørende når dette ble forklart, og stilt på en måte der politibetjenten ikke
uttrykte mistro. Politiet er første instans i rettsapparatet, og viktigheten av at de viser
forståelse, medmenneskelighet og tiltro til offeret er derfor stor. Mangel på sådan kan i
tillegg til belastning for voldtektsofrene også medføre mangelfull etterforskning
9.1.2 Domstolen
I Norge har innføring av bistandsadvokatordningen, minstestraff og lovendringer gitt
inntrykk av at voldtektssaker blir tatt mer alvorlig enn tidligere. Likevel opplevde mine
informanter mistenkeliggjørende spørsmål fra forsvarerne da de vitnet i retten. Kan
holdninger blant aktørene i domstolen være årsak til at dette gjøres og tillates?
I forhold til rettsvesenet kritiserer Kelly og Regan (2001) blant annet at saker droppes av
påtalemyndigheten uten god forklaring, og at holdninger medfører respektløs behandling
av ofrene i retten ved utspørring om deres rykte og tidligere seksualliv. I deres
undersøkelse viste Norge seg å være ett av de landene med lavest antall domfellelser i
voldtektssaker (ibid). En eldre undersøkelse om holdninger til voldtekt fra Danmark viste
140