avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
"Det teiteste egentlig var at politim<strong>ann</strong>en sa: Hva var det du hadde på deg? Jo, jeg<br />
lå jo egentlig der i nattlue og lang pyjamas da. Jeg lå i min egen seng og sov, jeg<br />
hadde på meg truse ikke sant. Åja, du hadde bare truse på deg ja sa han. Jaha,<br />
tenkte jeg. Hva sover du i da?"<br />
Hun opplevde spørsmålet som et forsøk på å få frem at hun var medskyldig i det som<br />
skjedde, noe som hadde sammenheng med måten spørsmålet ble stilt på. Cecilie opplevde<br />
også som sagt spørsmålene hun fikk som mistenkeliggjørende.<br />
I Gregory og Lees (1999) undersøkelse syntes voldtektsofrene at det var best å bli møtt<br />
av kvinnelige betjenter. En <strong>ann</strong>en undersøkelse foretatt av Jordan (i Rogers 2002) viste<br />
også at kvinnelige ofre foretrakk kvinnelige betjenter. Mine informanter uttrykte derimot<br />
ikke ønske om at det skulle vært kvinnelige betjenter som tok seg av dem. Negative og<br />
positive opplevelser utspant seg med både kvinnelige og m<strong>ann</strong>lige betjenter, og det var<br />
andre faktorer som å bli trodd og medmenneskelighet fra politiet kvinnene var opptatt av.<br />
Når det gjelder avhørene er min forståelse av kvinnenes erfaringer at en nøytral holdning<br />
fra politiets sin side fungerer helt greit, og ikke inngir negative opplevelser så lenge<br />
årsaken til at en del spørsmål blir stilt forklares på en god måte. Det skal derimot sies at<br />
de som føler at de første møtene med politiet har vært positive på noe vis er de som har<br />
opplevd omsorg, medmenneskelighet og/eller en form for subjektiv holdning der politiet<br />
har vist tillit til det hun har fortalt og tatt henne alvorlig. Det viktigste for kvinnene i disse<br />
innledende møtene var at politiet ga uttrykk for at de trodde på det som ble sagt, og<br />
videre tok henvendelsen alvorlig.<br />
Tre av kvinnene, Silje, Cecilie og Berit, følte ikke at de ble trodd eller tatt alvorlig hos<br />
politiet. I hvilken grad dette kan ses som uttrykk for at myter og stereotypier eksisterer<br />
hos politiet vil jeg diskutere avslutningsvis i del 5.5.<br />
Mangel på informasjon under avhøret, og om bruken av avhøret ble påpekt av<br />
informantene. Informasjon fra politiet kommer jeg nærmere inn på i del 5.3.<br />
61