avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

sted. Jeg benyttet båndopptager under samtlige intervjuer, og hadde i utgangspunktet
tenkt å notere litt underveis. Jeg spurte selvfølgelig om det var greit at jeg tok opp
intervjuet på bånd, og dette var i orden for samtlige. Noteringen ble imidlertid nærmest
lik null. Jeg følte at temaet var for personlig til å sitte og notere underveis, og at det
kunne distrahere kvinnene ved å få dem til å lure på hva jeg noterte om dem. I tillegg
ville jeg fokusere på å være deltakende i samtalen. Dette for å best mulig kunne oppfatte
det hvis mine spørsmål var for sensitive eller hvis det var noe jeg burde følge opp. Mitt
inntrykk var at båndopptageren raskt ble glemt, og ikke hadde innvirkning på intervjuene.
I selve intervjusituasjonen bør det tas hensyn til om den kan gi informanten
stressopplevelser. Videre bør forskeren være oppmerksom på grensene mellom det
terapeutiske intervju og et forskningsintervju (Kvale, 2001). Den personlige nærheten
som kan oppstå under kvalitative intervjuer setter også krav til forskeren i forhold til hvor
langt den skal gå i spørsmålsstillingen. Disse punktene som Kvale nevner går veldig i
hverandre, og gjør at forskeren må være oppmerksom gjennom hele intervjuet for ikke å
overtrede noen grenser. Dette var noe jeg satt meg inn i og tenkte nøye igjennom i
forkant av intervjuene, og som jeg fulgte opp i praksis. Under et av intervjuene opplevde
jeg for eksempel at ved spørsmål rundt hva forsvareren ville ha frem vek informanten og
begynte å snakke om noe annet. I en slik situasjon valgte jeg å ikke forfølge den
opprinnelige spørsmålsstillingen grunnet en forståelse av at dette var spesielt tungt for
informanten. Det kan argumenteres med at kanskje det var tegn på at det var viktige
aspekter som burde kommet frem, og at jeg derfor burde ha forsøkt å få frem et svar. I
denne sammenhengen satte jeg derimot hensynet til informanten i forsetet nettopp med
tanke på å unngå at intervjuet skulle medføre ekstra belastning for henne.
Dette er et tungt felt der informantene har gitt uttrykk for at de har hatt ulike psykiske
problemer som følge av overgrepet de har vært utsatt for. Av denne grunn var det
vanskelig å vite i forkant hvordan informantene ville reagere under intervjuet. Det var
derfor naturlig for meg å gå varsomt frem med mine spørsmål. På grunn av emnets
karakter trodde jeg på forhånd at det kunne bli veldig vanskelig både for informantene og
meg selv. Det gikk imidlertid lettere enn forventet. Under flere av intervjuene opplevde
23