avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Kvinnene var også ganske spredt i alder, fra fjorten til over førti, men majoriteten var i
tjueårene. To stykker var over tretti år, to av kvinnene var under tjue år, og fire av dem
var i begynnelsen av tjueårene da de ble utsatt for overgrep.
Ut fra dette vil jeg si at det endelige utvalget er blitt forholdsvis bredt, noe jeg ser som
positivt med tanke på å oppnå mest mulig nyttig informasjon på et såpass ferskt område.
Bredden kan også gi større rom for nyanser. I tillegg har intervjuene vært relativt lange,
fra en time til nesten tre timer. Vanligvis, det vil si i seks av intervjuene, har intervjuet
tatt ca to timer.
Jeg har gjort meg noen refleksjoner i forhold til hvem som har stilt opp i denne
undersøkelsen. Det kan tenkes at noen av dem er spesielt sterke personer eller at de har
fått ekstra god hjelp i forhold til bearbeiding. Noen kan ha fått sin styrke fordi de har fått
god hjelp og har klart å bearbeide voldtekten mer enn hva andre kanskje klarer. Andre
kan ha fått sin styrke gjennom sinne og frustrasjon over måten de har blitt behandlet på. I
tillegg kan behov for å prate og få ut frustrasjon også ha vært en faktor for noen i forhold
til å stille opp til intervju. Hovedmotivet for å stille opp til intervju var, slik jeg forsto
informantene mine, et ønske om at de ved å fortelle sine historier kunne bidra til at
situasjonen ble bedre for andre. Det kan være at mine informanter skiller seg ut fra andre
voldtatte som har anmeldt overgrep og/eller fått saken fremmet for retten, men dette er
det vanskelig å si noe om.
Mitt materiale består av erfaringer disse åtte kvinnene har gjort seg i møtet med
rettsapparatet. Dette utvalget er som sagt tilfeldig og selvvalgt ved at det er kvinnene som
har kontaktet meg på bakgrunn av utsendte informasjonsskriv. Mitt utvalg er ikke
representativt for voldtektsofre som har vært i kontakt med rettsapparatet, og det kan
derfor ikke foretas noen former for statistiske generaliseringer ut fra hva som
fremkommer i intervjuene.
18