avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

jeg på bakgrunn av at politiet, som sagt, ofte har blitt tilkalt i full fart uten at kvinnene har
rukket å tenke nærmere igjennom det som skjer. Videre er det helt klart at flere av
informantene er opptatt av det å stoppe overgriper fra å gjenta det han har gjort, og at det
har betydning i forhold til kvinnenes opprettholdelse av anmeldelsene er nærliggende å
tro. Ingen av kvinnene nevnte eller ga uttrykk for at ønske om hevn eller straff spilte inn
på beslutningsprosessen rundt det å anmelde eller opprettholde anmeldelsen.
Hovedtendensen i materialet mitt er at det å kontakte politiet og videre anmelde
overgrepet har vært en impulshandling uten nøye overveielser. Beslutningsprosessen
rundt det å anmelde ser derfor ut til å tre mer i kraft i forhold til det å opprettholde en
anmeldelse enn i forhold til å anmelde i utgangspunktet. Anmeldelsene bærer preg av å
være lite gjennomtenkte eller initiert og styrt utenfra av andre. Dette kan henge sammen
med at ofrene befant seg i en form for sjokkfase der de ikke var i stand til å tenke
ordentlig igjennom sine handlinger og konsekvensene av dem. Dette tilsier at
tilfeldigheter spiller inn i forhold til om politiet kontaktes og anmeldelse følger. Kanskje
er det slik at de som venter med denne biten og/eller holder det som har skjedd for seg
selv klarner tankene slik at de i større grad tenker over konsekvensene og avskrekkes fra
å anmelde. I tillegg kan skyldfølelse og tabuer melde seg sterkere når de kommer over det
første sjokket (Petrak 2002b), noe som også kan forhindre at politiet kontaktes.
Det ligger uansett noe interessant i at de voldtattes eller foreldrenes første innskytelse har
vært at politiet må kontaktes. En dansk undersøkelse av samtlige anmeldelser av voldtekt
og voldtektsforsøk til politiet i København i årene 1972-76 ble foretatt av Gitte
Carstensen og Sidsel Larsen (1981). Resultatene deres viste at det for mange av kvinnene
hadde vært viktigere å snakke med sine nærmeste enn å kontakte politiet umiddelbart. I
de færreste saker anmeldte kvinnene impulsivt selv. Ut ifra denne undersøkelsen var det
ikke en intuitiv reaksjon hos ofrene å kontakte politiet. Antall anmeldelser har doblet seg
det siste tiåret, samtidig som mitt materiale antyder at det har skjedd en endring fra
tidligere 14 ved at politiet kontaktes impulsivt. De fortsatt høyt estimerte mørketallene
beskrevet innledningsvis skal man ikke se bort fra, men kanskje antydes det at tilliten til
14 Dersom vi kan gå ut ifra at Norge ikke skiller seg vesentlig fra Danmark.
50