avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

KAP. 1 INNLEDNING ”Have you ever asked a woman who has been raped whether she enjoyed it? Have you ever asked her whether she asked for it by wearing a short skirt, going out late at night or inviting someone for a coffee? Have you ever asked her to describe loudly and clearly in a roomful of people what exactly happened in the assault, where and how she was touched, what she felt at each point and why she did not fight back more strenuously? Probably not, but this is what we inflict on the minority of women who are brave or foolhardy enough to allow their cases of rape or sexual assault to be taken to court.” (Lees 1997:53) 1.1 TEMA Gjennom historien har kvinnens rolle vært underordnet mannens, og hun har vært underkastet hans autoritet og kontroll, noe som har gitt grobunn for kvinnemishandling. Før 1960-tallet ble vold i familien og seksualisert vold mot kvinner ofte benektet, bagatellisert og usynliggjort. I tillegg ble skylden for overgrepene ofte tillagt ofrene (Isdal 1992). Da kvinnebevegelsen og kvinneforskere på 1970-tallet tok opp temaet vold mot kvinner var det først og fremst synliggjøringen av den seksualiserte voldens eksistens og omfang som var viktig. Det neste steget på veien var at de ville oppnå aksept for at denne volden var en del av kriminalitetsbildet og ikke bare et privat anliggende (Seksualisert vold 1992). Dette synspunktet vant de frem med, og lover og forbud har blitt og blir vedtatt i flere land. ”Ny” kunnskap viser at det ikke bare er kvinner som utsettes for seksualisert vold, men det er bred enighet om at de utgjør et absolutt flertall av ofrene (Seksualisert vold 1992:8, Dahl 1994:124). Psykolog Per Isdal (1992) hevder at sammenhengen mellom seksualisert vold og helse er klar, og at slik vold er hovedfundamentet for deler av helse- og sosialvesenets virksomhet. En studie fra verdensbanken viser at denne volden er så omfattende at den utgjør en helsetrussel på linje med HIV og kreft (Kaatee 2004). Dersom vi tar med de helsemessige konsekvensene av seksualisert vold i samfunnet ser vi klarere hvor omfattende problemet er. For å oppnå en mer helhetlig helseforståelse må den seksualiserte volden integreres og forstås (Isdal 1992). 5
Nordiske studier fra 1960 og 70-tallet vektla om partene i voldtektssaker kjente hverandre eller ikke. Dersom de kjente hverandre ble det stilt spørsmål ved om kvinnen gjorde noe for å provosere eller hisse opp mannen, noe som ga uttrykk for en fordømmende holdning av kvinnenes atferd (Snare 2003). Fra midten av 1970-tallet gikk fokuset vekk fra gjerningsmannen og det situasjonsorienterte fokus på partenes interaksjon, og over til ofrene. Dette fokuset førte til at ofrene ble behandlet dårlig i rettssystemet og utsatt for mistenkeliggjøring (ibid). Voldtektsofre har blitt møtt med mistro hos politiet når de har anmeldt overgrepet. De har blitt anklagd for medskyldighet både av politiet og i retten. En eventuell rettssak har vært en stor ekstrabelastning for ofrene fordi det har tatt så lang tid før sakene har blitt ferdigbehandlet (Nesvold 1999). Videre har retten gjennom sitt fokus gitt uttrykk for at ofrene deles inn i verdige og uverdige ofre. Dette har blitt gjort gjennom at ofrene har blitt utspurt om sin vandel, og mistenkeliggjort ved vektlegging på hva slags motstand de utøvde og om klærne de hadde på seg var utfordrende (Rjukan 2001). Dersom alkohol hadde blitt drukket ville dette kunne benyttes for å mistenkeliggjøre ofrene, men unnskylde gjerningsmenn (Grambo 2001). Mytene på dette feltet er mange 1 . En myte er ”en oppdiktet fortelling som helt eller delvis mangler virkelighetsoppfatning” (Kongstad 1981:215, min oversettelse). En av mytene er ifølge Jenny Petrak (2002a:6) at voldtekt blir regnet som et fysisk voldelig overfall begått av en ukjent, psykotisk gjerningsmann i et mørkt smug om kvelden. Dette til tross for at forskning viser at de fleste voldtektsmenn ikke passer inn i noen psykiatriske diagnoser, og videre at majoriteten av overgripere er kjente for offeret og at voldtekter som oftest finner sted innendørs (Dunn og Gilchrist i Petrak 2002a:6). Petrak (2002a:6) beskriver videre myten om at ektemenn ikke kan voldta sine koner. En nyere undersøkelse fra USA viser at det er mer sannsynlig at kvinner blir voldtatt, skadet eller drept av partner eller ekspartner enn av noen andre (Council on Scientific Affairs i Petrak 2002a:6). Videre finnes myten om at voldtatte må ha gjort noe selv for å forårsake overgrepet (Petrak 2002a). Denne henger sammen med fordommer rundt kvinners bekledning, oppførsel og tidligere seksualliv satt sammen med tanken om at ”snille piker ikke blir voldtatt” (ibid). 1 Mytene er tematisert i flere arbeider (Lykkjen 1975, Brownmiller 1975, Skjørten 1988, Kongstad 1981, Ward 1995, Temkin 2002, Nørgaard 2003). 6
Page 1 and 2: VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4: INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5: Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 9 and 10: forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12: Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14: 1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16: KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18: å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20: Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22: ”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24: at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28: I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30: dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36: som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38: sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56: 5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58:
sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62:
Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64:
5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66:
uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68:
Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70:
5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72:
Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74:
Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76:
Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78:
Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102:
at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104:
Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106:
Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108:
le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110:
Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112:
"Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114:
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116:
"Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118:
Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120:
KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122:
Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124:
Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126:
Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?