avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Som nevnt innledningsvis ligger undersøkelser basert på både kvantitativt og kvalitativt
materiale til grunn for undersøkelsen jeg har foretatt. Ved bruk av den kvantitative
metode finner du hvor mange ganger noe forekommer. Opplevelser i seg selv kan
derimot ikke fanges med tall og statistikk. Den kvalitative metode egner seg spesielt godt
der forskeren er ute etter et innenfra-perspektiv på en situasjon, og der man ønsker å finne
meningssammenhenger, ikke tallmessige sammenhenger (Holter 1982). Videre gir
kvalitative data best mening ved studier av sosiale prosesser (ibid). Det jeg ønsket med
denne undersøkelsen var å fange inn voldtektsofrenes opplevelser av sine møter med
rettsapparatet. Kvinnene ble stilt spørsmål om hvordan de opplevde rettsprosessen fra
anmeldelse til endelig utfall av saken (Se vedlegg nr. 5 og 6 8 ). Hva førte til at de
anmeldte voldtekten? Hvordan ble de møtt og ivaretatt av politiet? Hvordan opplevde de
rettssaken og dens ulike aktører? Ville de vært mer delaktige i saken? Hva syntes de om
utfallet? I forbindelse med utfallet av saken spurte jeg kvinnene om hvilken betydning
erstatning ville ha for dem. Mitt inntrykk var at dette opptok kvinnene i liten grad. Jeg
fikk lite informasjon om emnet, og vil derfor ikke berøre dette i avhandlingen. Videre
spurte jeg kvinnene om de kunne tenke seg noen andre måter å løse saken på enn å gå
rettens vei? Hva kunne vært bedre innenfor det eksisterende system? Den kvalitative
undersøkelsesformen jeg har valgt å benytte vil kunne gi inngående dybdeforståelse av
hvilke opplevelser disse voldtektsofrene kan sies å ha i disse møtene. I Norge er det ingen
nyere undersøkelser med lignende utgangspunkt som har blitt utført, noe som gjør at jeg
har valgt å gå fram med et åpent sinn.
En fordel med de kvalitative intervjuene er at de i større grad åpner for at forskeren
unngår å låse seg fast i sin egen forutinntatthet. Videre gjør denne formen for intervjuer at
den utforskede vil kunne ha større innflytelse på forskningens premisser, resultater og
forståelsesform (Holter 1982). Dette ville jeg åpne for under intervjuene ved at kvinnene
skulle kunne ta opp det som de syntes var viktig å få frem, og ved at jeg kunne stille
spørsmål utover den opprinnelige intervjuguiden når uventede momenter inntraff.
Følgende sitat reflekterer det kvalitative intervjuet og hva det kan gi av kunnskap:
8
Det er to ulike intervjuguider grunnet at utvalget består av kvinner som har fått sin sak henlagt og kvinner
som har vært igjennom rettssak.
19