avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

utsatt for vold og drapstrusler mot seg selv og barna kort tid etter anmeldelsen, noe som
medførte at hun flyktet for å leve i skjul for ektemannen. Hun turte ikke annet, og politiet
oppfordret henne også til å komme seg vekk. Han ble fengslet i noen få dager, og da
benyttet hun sjansen til å stikke av.
Camilla ble i tillegg til voldtekten truet på livet med pistol og forsøkt kvalt. Etter at det
ble tatt ut offentlig påtale mot hennes tidligere kjæreste ble han ilagt besøksforbud mot
henne. Det hindret han ikke i å komme med utallige drapstrusler overfor henne per
telefon og vise seg i hagen hennes ved flere anledninger. Hun var livredd for
vedkommende, men mente det ikke ville ha noen hensikt å flykte da han ville finne henne
uansett. Ved ett tilfelle søkte hun ly hos et krisesenter en natt hun følte seg spesielt truet.
Camilla fikk hjelp av politiet til å få ordnet besøksforbud og voldsalarm i utgangspunktet,
men hun følte at det ikke ble tatt alvorlig nok når han brøt besøksforbudet og truet henne:
"Jeg ble utsatt for veldig mye telefonterror for han ble jo sluppet ut etter fire uker
fordi politiet hadde glemt å innkalle skadebildene mine fra legevakten. Han hadde
besøksforbud mot meg, og jeg hadde fått vite at han ikke hadde lov på noen som
helst måte å kontakte meg eller vennene mine eller familien min på telefon. Han
kontaktet søsteren min og sa mord, og han kontaktet meg og han kontaktet venner
av meg. Det var stort sett tause telefoner, men jeg fikk også drapstrusler fra en av
hans venner. Det ble ikke tatt alvorlig på noen som helst måte, det ble bare avfeid,
og til og med da han hadde vært i hagen min… Jeg var ganske langt nede på den
tiden. Og var interessert i at saken skulle komme opp fortest mulig. Og jeg var jo
utsatt for at han var i hagen min ved flere anledninger.”
Oppfølgingen syntes hun også var veldig dårlig, og da også i forhold til hvordan hun
kunne sikre seg mot overgriper:
"Jeg fikk aldri møte den etterforskeren som hadde saken min på X politistasjon,
ikke før rettssaken. Det var første gangen jeg så den etterforskeren. Jeg fikk aldri
møte han. Jeg synes det var veldig dårlig oppfølging. Det var veldig dårlig
oppfølging av hvilken sikkerhet jeg kunne trenge. Ingen informerte meg null og
niks om hvilke sikkerhetsutstyr jeg burde ha rundt huset mitt. Det fikk jeg vite av
andre. Det måtte jeg bruke private penger på å få vite."
Et interessant moment i denne sammenheng er hva politiet gjør når et besøksforbud ikke
blir overholdt. Camilla opplevde at besøksforbudet ble brutt gjentatte ganger, noe som
medførte at hun fryktet for livet sitt. Hun meldte det til politiet hver gang, men det hadde
ingen konsekvenser. De foretok seg ikke noe i forhold til dette etter hva hun vet, og
63