avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

Hun tok også initiativ til at telefonene skulle bli sporet. Ut fra hva Camilla fortalte er det betimelig å spørre om det er slik at offeret må være en sterk person i stand til å følge opp sin sak og kjempe for at noe skal skje for at det skal foretas en ordentlig etterforskning. 5.5 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Jeg har forsøkt å vise hvordan mine informanter opplevde at deres strafferettslige og menneskelige behov ble ivaretatt i møtet med politiet. Informantene mine har opplevd sine møter med politiet på ganske ulike måter. Spennvidden kan sies å være stor da de har følt seg møtt med alt fra uforbeholden støtte og omsorg til å føle seg mistrodd eller ikke tatt alvorlig. Ut fra hva kvinnene fortalte meg vil mangelen på tiltro og medmenneskelighet gjøre dette møtet til en tung affære. Spesielt dette med å føle at en blir tatt alvorlig og blir trodd, går igjen som veldig viktige faktorer i samtlige av mine intervjuer. Viktigheten av å bli trodd var også noe Temkin (2002) presiserte i sin undersøkelse blant voldtektsofre. De to, Sus<strong>ann</strong>e og Tina, som alt i alt var mest fornøyd med hvordan politiet ivaretok dem var begge tilknyttet mindre politikamre. De faktorene som bidro til at de var fornøyde var at de ble møtt med tillit og medmenneskelighet. De fikk hjelp til å beskytte seg, og videre hadde de en person og forholde seg til som kunne gi dem hjelp og informasjon om sakens gang. Majoriteten av kvinnene har blitt tatt imot på en god måte i utgangspunktet. Utrykningene har foregått raskt og avhørene har blitt utført slik at kvinnene har følt seg trodd. Dette er den samme positive tendensen som jeg nevnte innledningsvis at Gregory og Lees (1999) fant i sin undersøkelse fra England. De tilfellene hvor dette første møtet med politiet har fortont seg negativt skiller seg fra de andre. Berit ble utsatt for forsøk på voldtekt og følte seg ikke tatt alvorlig hos politiet, noe som hadde konsekvenser for hennes videre bearbeiding av overgrepet. Kan det være slik at politiet ikke regner voldtektsforsøk som alvorlig nok i forhold til fullbyrdet voldtekt? 73
Silje og Cecilie, som ble voldtatt av bekjente, følte seg utsatt for mistenkeliggjørende spørsmål, og opplevde seg ikke trodd av politiet. Disse sakene endte senere med henleggelse. Måten disse kvinnene ble møtt på av politiet kan tyde på at mytene forbundet med voldtekt fortsatt eksisterer innad i politiet. Dette kan igjen virke inn på måten enkelte politibetjenter møter ofrene på, og spørsmålet jeg stiller da er om disse betjentenes innledende møter med voldtektsofre kan ha innvirkning på politiets videre etterforskning. I så fall svekkes rettssikkerheten for ofrene. Det kan virke som om hvilke grep som settes i gang i forhold til offeret og saken kan være noe tilfeldig ettersom hvilke politifolk kvinnen møter på. Ofrene var preget av redsel for gjerningsm<strong>ann</strong>, og ønsket at politiet skulle ivareta dem mer i forhold til trygghet. På dette punktet virket det noe tilfeldig hvem politiet tilbydde hvilke hjelpemidler. Der hvor overgriper var partner tilbød de hjelp, om ikke tilfredsstillende, til kvinnene. Kanskje har politiet blitt mer bevisste på familievoldssaker som følge av forsøksprosjektet som har pågått siden 1999 for å styrke politiet i denne type saker, og ved innføringen av familievoldskoordinatorer i 2003 (Stenersen 2003)? Når det gjaldt oppfølgingen var misnøyen større blant flere. Hjelp for å kunne føle seg trygge manglet, hjelp til å anskaffe juridisk bistand og kontakt med hjelpeapparatet etterlystes, informasjonen om sakenes gang var også mangelfull. Loven sier at det skal tas ut offentlig påtale i voldtektssaker. Dette er et virkemiddel politiet i større grad kan benytte for å vise kvinnene at voldtekten tas alvorlig. Ved å forklare at det seksuelle overgrepet vil bli straffeforfulgt uansett om offeret anmelder eller ikke vil alvorligheten komme frem, og kvinnene trenger ikke stå ansvarlig for anmeldelsen dersom de ikke ønsker det. I saken til Tina oppsto det misforståelser rundt dette. Dette medførte mye usikkerhet for Tina som kunne vært unngått hvis politiet hadde tatt over ansvaret. 74
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24: at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28: I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30: dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36: som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38: sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56: 5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58: sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60: Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62: Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64: 5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73: Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 77 and 78: Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80: KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82: profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84: for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86: Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88: 6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90: istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92: vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94: "Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96: I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98: 7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100: "Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102: at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106: Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108: le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110: Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112: "Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114: Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116: "Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118: Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120: KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122: Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126:
Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?