avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Mine informanter har vært redde for overgriper, og når de møtte i retten var de i liten
grad beskyttet mot truende og ubehagelig oppførsel fra han. Under rettssaken inntok
bistandsadvokaten ofte en forholdsvis passiv rolle. Det samme gjorde dommerne i
forhold til hvilke spørsmål som ble stilt fornærmede. Resultatet ble at offeret sto alene, og
risikerte å bli nærmest trakassert av forsvarer. Hva de får sagt under rettssaken er styrt av
andre, og flere følte at de ikke fikk frem det de ville da de forklarte seg.
Det opplevdes som vanskelig å følge saken når de ikke fikk høre tiltaltes forklaring.
Samtidig føltes det urettferdig at tiltalte hadde flere rettigheter enn dem. I denne
sammenheng ble det presisert at de ikke ville tvinges til å høre tiltalte fordi det ville være
for tungt for enkelte.
Når det gjaldt reaksjon overfor overgriper var det ikke hevn som sto i sentrum. Det var å
føle at reaksjonen var rettferdig ut ifra hva de selv hadde gjennomgått, og sett i forhold til
deres oppfatning av straffeutmålingen overfor annen kriminalitet. Ut fra dette fant de
straffene å være for lave. De ønsket å se resultatet av den tunge prosessen de hadde vært
igjennom, og mente de fikk en form for oppreisning gjennom den straffen overgriper
fikk. Det var også et poeng at de kunne føle seg trygge mens vedkommende satt fengslet.
Totalt sett vil jeg si at ofrene ikke har blitt tilstrekkelig ivaretatt i møtet med det norske
rettsapparatet. Gjentatte ganger i ulike kontekster fremheves et ønske og behov for å bli
trodd, og tatt alvorlig. Videre gis det uttrykk for at medmenneskelighet og forståelse
utvist fra aktører i rettsapparatet letter prosessen for ofrene, men at disse faktorene ikke
alltid er til stede. Hva er årsaken til at voldtektsofrene opplever at de blir mistrodd? Jeg
tror ikke de fleste ofre for andre voldsforbrytelser eller for eksempel tyverier er opptatt av
det samme, noe som skyldes at disse tar det for gitt å bli trodd. Det kan være flere årsaker
til at voldtektsofre føler spesielt på dette, men det bør ses i sammenheng med at seksuelle
overgrep er et tabuområde beheftet med flere myter som bidrar til negative holdninger
overfor en del av ofrene for denne type overgrep. Noen av aktørene i rettsapparatet vil ha
mer kunnskap om voldtektssaker enn andre, slik at de har lært at disse mytene ikke er
spesielt holdbare. Noen vil likevel kunne ha fordommer i forhold til seksuelle overgrep,
135