avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

vanskelighetene forbundet med slike undersøkelser da det handler om svært sensitiv informasjon. Videre sier hun at voldtekt kan medføre stigmatisering av og/eller skyldfølelse for ofrene slik at de ikke vil prate om det. Dette gjør at man må gå frem med forsiktighet og sørge for at deltakelse skjer helt frivillig. I forkant bør forskeren foreta en vurdering av nytteverdien av den vitenskapelige kunnskap som kan oppdrives, og av hva undersøkelsen kan bidra med av forbedring for de personene som deltar i den og for situasjonen som utforskes (Kvale 2001). Som sagt innledningsvis er dette et felt som per i dag er preget av svakheter i forhold til hvordan disse sakene behandles. Slik jeg ser det, og har forstått det på andre som for eksempel Tove Smaadahl og Herdis Magerøy som jobber med voldtektsutsatte, så er dette noe vi trenger mer viten om for å kunne forbedre situasjonen. Det er dette jeg håper denne undersøkelsen skal kunne bidra til. Nytteverdien for informantene som deltar henspeiler på dette. De kan få en følelse av at det vanskelige de har vært igjennom også kan føre noe godt med seg gjennom at de ved å fortelle sin historie kan bidra til å hjelpe andre. For noen kan intervjuet også være til hjelp med bearbeidingen av overgrepet. Det skal sies at for deres situasjon vil ikke undersøkelsen kunne bidra til noe spesielt da de allerede har vært igjennom rettsapparatet, og endringer nødvendigvis vil ta tid. Jeg mener likevel at nytteverdien kan være stor samfunnsmessig, men regner det som essensielt at ingen skulle føle seg presset til å delta i undersøkelsen, men delta etter eget ønske. I denne sammenhengen er det også viktig at de som deltok visste fullt og helt hva de ble med på, og jeg forsøkte i henhold til dette å informere så godt som mulig om undersøkelsen og bruken av den. Overfor informantene har jeg presisert at de vil forbli anonyme i det jeg skriver. I <strong>avhandl</strong>ingen har jeg valgt å gi informantene fiktive navn for at det som fortelles skal bli mer levende for leseren. Gjenkjennende informasjon er utelatt for å sikre kvinnenes anonymitet. Jeg forklarte mine informanter at det ikke var detaljer fra overgrepet jeg trengte informasjon om. Dette sa jeg med tanke på at det ville være svært personlige og ubehagelige detaljer å rippe opp i som kunne gjøre vondt verre for kvinnene. Det er klart 21
at for å kunne si noe om spørsmål de ble stilt i rettsapparatet og lignende ville de nødvendigvis komme inn på episoder fra overgrepet, men jeg sa til dem at de ikke trengte å gå i detaljer om overgrepet, at de selvfølgelig ikke skulle fortelle mer enn de følte seg komfortable med, og at fokuset var på deres opplevelse av rettsapparatet og dets aktører. Måten dette ble gjort på er i tråd med de vurderingene Sue Lees og Je<strong>ann</strong>e Gregory (1999) gjorde i forhold til sitt prosjekt om kvinnelige voldtektsofres møte med politiet i England. Intervjusituasjonen Kvale (2001) nevner flere kvalifikasjoner en intervjuer bør være i besittelse av. Blant de viktigste er at vedkommende innehar god kunnskap om emnet, er dyktig på menneskelig interaksjon og er språklig dyktig. For å lære seg dette er erfaring viktig, men intervjueren kan også lære en del av å lese intervjuer som er gjort av andre, eller å trene med bruk av rollespill. Min arbeidserfaring 9 har gitt meg god kunnskap om menneskelig interaksjon og om det å gjennomføre intervjuer. I tillegg foretok jeg en kvalitativ intervjuundersøkelse på mellomfag (Lerdal og Vigrestad 2001), og har lest fra andres intervjuundersøkelser. Med min erfaring mener jeg at intervjuene er blitt utført på en god måte ved at det har oppstått en nær og god stemning i intervjusituasjonene, og hvor jeg langt på vei har evnet å ta tak i de viktige trådene underveis. Det var viktig at intervjuet kunne foretas et sted der informanten følte seg vel. Jeg valgte å la mine informanter velge hvor intervjuet skulle finne sted, men ga beskjed om at vi burde sitte uforstyrret. For de som bodde i Oslo nevnte jeg at vi kunne møtes hjemme hos meg eller på universitetet. To av informantene ville komme til universitetet, og jeg bestilte da møterom der. Tre stykker ville at jeg skulle komme hjem til dem. En ble intervjuet i ett av Dixi sine lokaler, og en i et lokale tilhørende krisesentrene. Den siste møtte jeg på en kafé, og det fungerte greit da vi var de eneste gjestene og dermed fikk sitte uforstyrret. For meg virket det som alle informantene var komfortable med valg av 9 Det mest relevante å nevne er at jeg i årene 1996 og 1997 var tilsatt i Feedback Research. Arbeidet besto av å gjennomføre kvalitative og kvantitative markedsundersøkelser ved bruk av personlige intervjuer. Fra år 2000 og frem til i dag har jeg arbeidet deltid som fengselsbetjent i Oslo fengsel, noe som har gitt kunnskap om menneskelig interaksjon. 22
Page 1 and 2: VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4: INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6: Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8: Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10: forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12: Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14: 1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16: KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18: å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20: Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21: ”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28: I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30: dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36: som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38: sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56: 5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58: sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60: Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62: Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64: 5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74:
Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76:
Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78:
Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102:
at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104:
Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106:
Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108:
le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110:
Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112:
"Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114:
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116:
"Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118:
Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120:
KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122:
Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124:
Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126:
Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?