avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
det å anmelde overgrepet og gå igjennom rettsapparatet vil kunne gi større eller mindre<br />
psykologisk fordel i forhold til bearbeiding. Noen studier hevder at involvering med<br />
rettsapparatet kan bidra til økt frykt (Kilpatrick et al. i Petrak 2002b:37) mens andre<br />
studier tilsier at det å anmelde overgriper kan føre til økt selvsikkerhet hos ofrene (Cluss,<br />
Boughton m. fl. i Petrak 2002b). Det er mer naturlig å tro at det å ta tak i situasjonen ved<br />
å anmelde kan ha positiv effekt for individet mener Petrak (2002b).<br />
Informantene mine syntes reaksjonene overfor overgriperne var for milde. Kritikk har<br />
blitt rettet mot at domstolene legger seg på nedre del av skalaen i forbindelse med<br />
straffeutmåling til tross for at signaler om det motsatte er gitt fra Stortinget og<br />
Høyesterett (Grambo 2001). Grambo (2001) stiller i likhet med mine informanter<br />
spørsmålstegn ved om straffeutmålingen i saker om seksuelle overgrep er lavt<br />
sammenlignet med i narkotikasaker eller grove ran. I så fall vil dette si noe om hvor<br />
alvorlig domstolene ser på denne type saker. Jeg har ikke hatt mulighet til å se på dette i<br />
forbindelse med denne <strong>avhandl</strong>ingen, og lengden av straffen var heller ikke det viktigste<br />
for mine informanter. Når det gjaldt reaksjon overfor overgriper lå betydningen i at<br />
kvinnene kunne føle seg trygge mens han satt fengslet. Videre ville fengslingen av<br />
overgriper synliggjøre resultatet av prosessen de hadde vært igjennom, og gi en form for<br />
oppreisning. Det ble også uttrykt skepsis til om fengsling var den fornuftigste<br />
straffereaksjonen med tanke på å forhindre gjentakelse.<br />
Erkjennelse fra overgriper var viktig for kvinnene jeg intervjuet, og det ønsket ble i liten<br />
grad innfridd i rettsapparatet. Totalt sett kommer det også frem at kvinnene syntes<br />
rettsprosessen var lang og vanskelig. Kunne de tenke seg alternativer? To ville gjerne at<br />
saken skulle blitt løst på en <strong>ann</strong>en måte enn rettssak, men stilte seg skeptiske til megling.<br />
Jeg vil påpeke at en av disse, Sus<strong>ann</strong>e, som ikke angret i ettertid, følte at prosessen hadde<br />
bidratt til bearbeiding, fikk god støtte hele veien, likevel sier at hun syntes at rettssak var<br />
en dårlig måte å løse en slik sak på. I neste kapittel vil jeg drøfte rettsapparatets egnethet<br />
til å ivareta voldtektsofrene, og i den sammenheng vil jeg gå nærmere inn på megling<br />
som en mulig utenomrettslig løsning.<br />
133
Change language