avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Den seksuelle liberalisering skal visstnok ha gitt kvinnene like muligheter som menn til å
bestemme over egen seksualitet, men den økte friheten er motsetningsfylt hevdes det
(Carstensen og Kongstad m.fl. 1981). På den ene siden innebærer den at kvinnene skal
kunne kle seg som de vil, ferdes alene, drikke øl på en pub, by en mann opp til dans osv.
På den annen side knyttes det noen seksuelle forventninger til bestemte situasjoner der
kvinnen beveger seg utenfor de tradisjonelle rammer for deres utfoldelse. Den seksuelle
liberalisering har også medført at det er blitt mer nærliggende å forvente at kvinnen kan
være villig til samleie. Det at undertrykking av kvinner på andre områder fortsatt
eksisterer, gjør at den seksuelle frigjøringen for kvinner ikke er reell mener enkelte.
Videre påstås det at det generelle dominansforholdet mellom kjønnene, understøttet av
myter medfører at samværssituasjonen mellom menn og kvinner blir definert ut ifra
mannens ståsted (ibid).
Som beskrevet i innledningen er mytene på dette feltet mange. Blant annet at voldtekt er
et fysisk voldelig overfall begått av en fremmed, psykotisk mann, at kvinner selv
fremprovoserer voldtekt, at kvinner ønsker å bli voldtatt og at ektemenn ikke kan voldta
sine koner. Forskning har tilbakevist at disse mytene representerer virkeligheten, men de
har likevel innvirkning på hvordan ofrene selv oppfatter overgrepet, og hvordan de takler
den emosjonelle og psykologiske bearbeidingen (Petrak 2002b). Mytene kan bidra til at
ofrene blir spesielt sensitive i forhold til om de opplever seg trodd av de rundt seg. Myter,
misforståelser og stereotypier vil også ha betydning for hvordan samfunnet, det rettslige
og det medisinske systemet, møter ofre for seksuelle overgrep (Petrak 2002b). En
undersøkelse fra Canada viser at de årsaker som oftest blir oppgitt av ofre for ikke å
anmelde, er at de ikke tror politiet kan gjøre noe, negative holdninger i rettsapparatet og
redsel for flere overgrep (Kelly og Regan 2001). Jeg vil nå gå nærmere inn på
holdningenes mulige innflytelse på hvordan politiet og domstolen møter voldtektsofrene
sett i lys av hva mine informanter har fortalt.
138