avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

oppreisning. Jeg blir så irritert når jeg leser i avisen at det handler om hevn. Det
har ikke noe med hevn å gjøre. Skulle jeg hevne meg på han så ville jeg fått en
torpedo til å knuse kneskålene på han. Det hadde vært en skikkelig hevn det.
Hvorfor gjør jeg ikke det da? Fordi det er ikke hevn. Det er at han skal skjønne
hva han har gjort, og at han skal sone for det. Det er ikke sikkert han blir bedre av
det, men det gir i hvert fall et signal fra samfunnet om at sånn er det ikke
akseptabelt å oppføre seg og så gir det ofrene en oppreisning."
I hennes øyne, i likhet med Siljes, ville hevn vært noe helt annet enn en rettssak. Hun
uttrykte også liten tro på fengselsstraffens rehabiliterende funksjon.
Det jeg mener kom frem under intervjuene med disse ofrene var at de ikke var fokusert
på hevn og at straffene skulle være lengst mulig. Det ble heller ikke satt noe likhetstegn
mellom fengselsstraff og hevn. Straffene ble regnet for å være lave, men det var ikke
hevngjerrighet som lå til grunn for dette synspunktet. Når det gjaldt hvilke funksjoner en
fengselsstraff kunne ha ble det ytret skepsis til om den kunne ha noen individualpreventiv
virkning, og om det var den beste formen for reaksjon overfor lovbryteren 25 . En annen
funksjon ble nevnt som betydningsfull, og det var tryggheten som fulgte av å vite at
overgriperen var låst inne. Det å få overgriper dømt var viktig ved at det kunne gi offeret
oppreisning, og en opplevelse av å bli trodd. Videre var erkjennelse et sentralt punkt.
Med dette menes et ønske eller behov for at overgriper skulle forstå hva han hadde gjort.
Dette ønsket kan sies i liten grad å ha blitt innfridd gjennom anmeldelse og eventuell
påfølgende rettssak. Om noe av dette kan tyde på at ofrene mener at det finnes andre
løsninger enn rettsapparatet slik det fungerer nå, som kan være bedre egnet i disse sakene
vil jeg se nærmere på i del 8.3.
8.3 ALTERNATIVER
Under noen av intervjuene følte jeg at alternativer til dagens rettsapparat var et vanskelig
tema. Dette hadde sammenheng med at jeg var redd for å såre informantene ved å antyde
at overgrepet ikke var så alvorlig at overgriper burde idømmes fengsel. Alle informantene
fikk spørsmål om de kunne tenke seg noen bedre måte å gjøre opp disse sakene på
25 I denne sammenhengen velger jeg å forholde meg til hva mine informanter uttrykte om straff uten å gå
inn på de omdiskuterte aspektene rundt straffens funksjoner.
130