avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Kine var ambivalent i forhold til om det var det beste å anmelde overgrepet. Hun angret
en del underveis, og har lurt på hvordan det ville vært dersom hun hadde tidd stille om
det isteden. I ettertid var hun likevel glad for at hun hadde gjort det, og at han ble dømt.
Hun fortalte:
"Når jeg var ferdig så var det ålreit. Da var jeg ufattelig glad for å være ferdig
med det. Fordi det tok så lang tid. Du ville og måtte komme videre, men kom
ingen vei. Du må hele tiden ha kontakt med de samme personene i to år som bare
dro deg tilbake til det som skjedde. Jeg føler vel egentlig at det var verdt det, men
med det oppstyret, og alt som har vært rundt det så veit jeg ikke om det hadde
vært bedre og tidd stille om det. Ikke sagt noe om det. Jeg lurer på hvordan det
hadde vært. Det har vært mye om det og rundt det for min del. Det at folk rundt
meg visste om det."
Underveis angret Kine altså en del på anmeldelsen, og mest fordi det tok så lang tid.
Tiltalte ble dømt, men hun er likevel i tvil om det hadde vært bedre å la det hele være.
Camilla ville ikke gått igjennom noe sånt igjen. Hun oppfattet systemet som
kvinnefiendtlig, og mente at politiet ikke evnet å se saker i sammenheng, noe som gjorde
prosessen veldig tung for henne.
To av informantene, Susanne og Linda, angret ikke i ettertid, og følte også at prosessen
bidro til deres bearbeiding av overgrepet. At disse følte det slik må ses i sammenheng
med at de også var fornøyde med måten de ble behandlet på av politi og bistandsadvokat.
Begge har følt seg trodd av sine nærmeste og aktørene i rettsapparatet, bortsett fra
forsvarer. Susanne fikk problemer som følge av forsvarers utspørring og
mistenkeliggjøring av henne, men angret likevel ikke. Historiene til Susanne og Linda
kan ses som uttrykk for at rettsapparatet kan fungere på en god måte for ofrene dersom de
blir ivaretatt gjennom prosessen.
8.2 REAKSJON OVERFOR OVERGRIPER
I kvinnenes saker har straffens lengde variert mellom ett år og i underkant av fire års
ubetinget fengsel. Den laveste straffen på ett år var utfallet i Berit sin sak som omhandlet
voldtektsforsøk. Blant de fullbyrdede voldtektene var den laveste dommen på ett år og
125