avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
”Det halvstrukturerte livsverden-intervjuet. Det blir definert som et intervju som<br />
har som mål å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk<br />
på fortolkning av de beskrevne fenomenene. Det er ikke noe mystisk ved bruken<br />
av intervju som forskningsmetode; et intervju er en konversasjon som har en viss<br />
struktur og hensikt. Det går dypere enn den spontane meningsutvekslingen som<br />
finner sted i den hverdagslige samtale, og blir en varsom spørre-lytte-tilnærming<br />
som har til hensikt å frembringe grundig utprøvet kunnskap.” (Kvale 2001:21)<br />
Den nære kontakten som oppnås gjennom kvalitative intervjuer kan bidra til at de<br />
utforskede får mer innflytelse på problemstillinger og tolkninger enn det som ville være<br />
tilfelle ved kvantitative undersøkelser der forskeren i større grad setter premissene for<br />
form og innhold. Med min bruk av en åpen samtaleform har jeg forsøkt å være mottagelig<br />
for at innspill fra informantene ville kunne utøve innflytelse på min bearbeiding av<br />
materialet.<br />
Deler av <strong>avhandl</strong>ingen kan sies å være deskriptiv da jeg med mitt materiale viser hva<br />
kvinnene har vært igjennom, og en slik deskriptiv studie trenger ikke å ha som siktemål å<br />
være generaliserbar ifølge Thagaard (1998). Like viktig er hvordan vi gjennom å høre om<br />
voldtektsofrenes opplevelser kan oppnå større forståelse for rettsapparatets ivaretakelse<br />
av ofrene eller mangel på sådan. Videre mener jeg at analysen av kvinnenes erfaringer<br />
sett i lys av <strong>ann</strong>en teori på feltet gjør at studien er relevant i en større sammenheng. Ved å<br />
hente ut problemstillinger fra kvinnenes opplevelser og se dette sammen med andre<br />
teorier kan <strong>avhandl</strong>ingens betydning ligge i å sette fingeren på mulige forbedringer som<br />
kan lette rettsprosessen for voldtektsofre. Jeg forsøker i denne sammenhengen å gi et<br />
bredt bilde av kvinnenes opplevelser med rettsapparatet, og dette kan gi grunnlag for å gå<br />
videre i dybden på emner i fremtiden.<br />
2.1.2 Etikk<br />
Kvinnene jeg har intervjuet har vært utsatt for noe meget traumatisk som det for mange<br />
tar lang tid, opptil flere år, å bearbeide. Dette gjorde at jeg så det som viktig å ta særlig<br />
hensyn til de etiske sidene ved gjennomføringen av undersøkelsen. Sue Lees (2002) har<br />
gjennomført flere undersøkelser blant voldtektsofre i England. Hun påpeker<br />
20