avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

et offentlig dokument som blant annet overgriper får tilgang til, og det at selv om du har
forklart deg lenge og utfyllende i avhøret så må du likevel forklare deg i retten, er punkter
enkelte gjerne skulle fått vite fra politiet.
I Cecilies tilfelle kontaktet krisesenteret, som hadde tilknytning til legevakta der hun
henvendte seg, foreldrene hennes fordi hun var under 18 år. Foreldrene møtte da opp på
politistasjonen. Cecilie mislikte sterkt at de hadde gått bak hennes rygg og ble ganske
sjokkert da foreldrene dukket opp på stasjonen. Hun hadde tenkt til å fortelle dem om det
som hadde skjedd selv, men hadde ikke gjort det i utgangspunktet fordi hun syntes det
var flaut og var skamfull. Hos politiet var de ikke med under avhøret som varte i 5 og en
halv time. Avhøret ble foretatt av en kvinne som støttet henne og holdt henne i hånden.
Hun fortalte det slik:
Cecilie: ”Jeg kom rett inn til en politidame. Hun var veldig koselig.”
Ann Iren: ”Ja, hun var det?”
Cecilie: ”Ja, litt sånn stille og forsiktig, og tok den tida jeg trengte. Det
synes jeg var veldig bra… Alt var jo kjipt. Alle detaljer og forklare
det gang på gang på gang. Er det noe mer du vil tilføye og så gikk
hun igjennom det en gang til: Stemmer det? Stemmer det? Fem og
en halv time da. Det syntes jeg var jævlig lenge.”
Det var et positivt møte med politiet, men avhøret ble oppfattet som langt og slitsomt. To
andre tok henne med til åstedet denne natten og de opptrådte korrekt og alvorlig. Det hun
syntes var leit i forbindelse med avhøret var at foreldrene fikk lese alt hva hun hadde sagt
etterpå. Hun ville gjerne ha spart dem for alle detaljene. I tillegg syntes hun det var fælt at
de ble dratt ned på politistasjonen midt på natten og måtte bli der helt til morgenen. Noen
dager senere måtte hun avhøres på nytt ved et annet politikammer. Cecilie trodde dette
skyldtes at hun hadde havnet på feil politistasjon første gang. Dette var etter at de hadde
avhørt overgriper. Dette avhøret var ganske annerledes og hun fortalte følgende om det:
Cecilie: ”Jeg var jo i avhør sammen med mamma på X politistasjon uka
etter. Og hun (politibetjenten. Min anm.) kjørte meg skikkelig
hardt. Hun angrep meg skulle jeg hilse fra mamma og si. Hun
snudde alt om som om jeg var forbryteren… Mamma ble kastet ut:
Du kan godt bare ta deg en tur en time du for jeg skal snakke med
henne her alene. Mamma visste jo alt fra før av så jeg synes jeg
kunne hatt med meg henne som støtte da.”
Ann Iren: ”Følte du deg sånn type mistenkeliggjort fra deres side?”
57