avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

for særordninger. Linda så ikke tiltalte i det hele tatt. Dette skyldtes at hun fikk et eget
rom å oppholde seg i før hun skulle inn i retten og under pauser. I tillegg fikk ikke tiltalte
være til stede mens hun vitnet. Bistandsadvokaten hennes søkte om dette for at hun skulle
slippe å se han igjen i det hele tatt. Dette syntes hun var veldig bra. For Berit ble det
ordnet slik at hun så på tiltalte akkurat når hun identifiserte ham, men etter det ble han
flyttet slik at han satt bak henne inne i rettssalen på en sånn måte at hun ikke så han. Hun
var veldig stresset i forhold til det å møte tiltalte igjen, og tror det var grunnen til at det
ble ordnet slik.
To av mine informanter hadde advokater som i forbindelse med forberedelsene ba dem
om å spille skuespill i retten. Ingen av dem syntes noe om dette. La oss høre hva en av
dem, Linda, sa om dette:
"X var sånn at hun ville jeg skulle spille på at jeg var så liten og uskyldig hvis du
skjønner. Jeg klarer ikke det. Hun bare: "begynn og gråt og sånn". Jeg kan ikke
bestemme meg for å spille skuespill. Jeg har ikke lyst til å spille skuespill.
Hvorfor trenger jeg det? Det er jo kjipt. Jeg kommer jo sannsynligvis til å
begynne å grine uansett. Det er jo utrolig ubehagelig å stå der. Hun mente jeg
skulle spille for galleriet, og som sagt: Hvorfor skulle jeg trenge det?"
Det at advokatene kom med slike forslag førte til ytterligere utrygghet i forhold til utfallet
av saken, og ga dem inntrykk av at for å bevise at det hadde skjedd en voldtekt så skulle
de måtte overdrive og gråte ekstra når de vitnet. Slik jeg oppfattet Linda så syntes hun
advokatens forslag var en fornærmelse mot henne og det hun hadde vært utsatt for, noe
som gjorde at forholdet til advokaten ble mindre tillitsfullt. Denne advokaten kunne ikke
møte i retten så hun måtte bytte til en annen før rettssaken. Hun var mer fornøyd med den
nye advokaten. Forberedelsene de gjorde var bra syntes hun, og videre fortalte hun: "Jeg
tror ikke hun var så veldig opptatt av å gå for mye igjennom ting og terpe for mye for da
får man jernteppe og sånn, og det har jeg egentlig sansen for." Linda opplevde det som
positivt at de ikke gikk igjennom for mye i forkant. På dette området følte Berit det
motsatt. I retten ble det stilt mange detaljspørsmål som hun ikke var forberedt på. Det var
over to år siden overgrepet skjedde, og i tillegg hadde hun i perioder forsøkt å fortrenge
det mest mulig. Hun syntes derfor advokaten burde brukt mer tid på å gå igjennom for
eksempel avhørsrapporter med henne:
82