Gode_skoler__gode_for__alle_.

lærerne skulle endre praksis med hensyn til vurdering og målformuleringer.
På mange måter kunne lærerne fortsette som før, og Kunnskapsløftet kunne
bli «en lek med ord», slik en av lærerne formulerte det.
Selv om variasjoner i hvordan de enkelte undervisningssituasjonene
fungerer også handler om hva slags elever de ulike lærerne til en hver tid har,
tilsier våre observasjoner at mye avhenger av læreren og hvordan han eller
hun utøver rollen som lærer. Langt på vei finner vi størst elevengasjement –
og trolig også størst læringsutbytte – i timer hvor læreren er godt forberedt,
har et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen med avgrensete og
klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren har et høyt tempo, gir rask respons og
utnytter tiden godt. Lavest elevengasjement har vi sett i de klassene der
reglene for atferd og oppførsel er utydelige, og der lærerne i for stor grad
åpner for at elevene kan forhandle om hvilke regler som til en hver tid skal
gjelde.
Sosial klasse en gjennomgripende dimensjon i norske ungdomsskoler
Selv om det kun var to av seks skoler som var valgt ut på grunn av forskjeller
i skoleprestasjoner basert på elevenes sosiale klassebakgrunn, gir analysene
grunnlag for å hevde at klasseulikhet også er en gjennomgående dimensjon å
ta med i betraktning når vi analyserer de andre skolene. Våre observasjoner
tyder på at heterogenitet/homogenitet blant elevene på samme skole og i
samme klasse er en dimensjon lærerne må forholde seg til, og som påvirker
deres handlingsrom. Når lærere står overfor en heterogen elevmasse, er det
ikke bare elevenes varierende kunnskapsgrunnlag, men også elevenes ulike
livssituasjon og væremåter lærerne må ta i betraktning. På de tre skolene hvor
det var størst klasseforskjeller mellom elevene, var det en tendens til at
lærerne problematiserte den diversifiserte elevmassen, mens dette i liten grad
kom til uttrykk der elevene hadde likere klassebakgrunn. Heller ikke på den
skolen der majoritets- og minoritetselevene delte seg i to like store grupper,
men hvor de stort sett hadde samme klassebakgrunn, ble diversitet problematisert.
Undersøkelsen kan tyde på at klasse i mange tilfeller blir en
viktigere «mental kategori» for lærerne enn etnisitet, men svært ofte er disse
dimensjonene sammenfallende. Studien understreker at det er en vekselvis
påvirkning mellom skolens virksomhet og elevsammensetning på den ene
– Gode skoler – gode for alle? – 9