Gode_skoler__gode_for__alle_.

Recommendations

Info

effekter av å ha lærere som ble oppfattet som tillitspersoner, som elevene for eksempel kunne gå til dersom de hadde personlige problemer. Rutter mfl. (1979) framhever at kvaliteten på skolebygningen og inventar og hvordan skolen vedlikeholdes, også kan ha en betydning for elevenes læringsutbytte. Han hevder at godt vedlikeholdte skoler har en tendens til å påvirke elevenes holdninger på en positiv og oppbyggende måte, mens nedslitte bygninger og klasserom i større grad legger forholdene til rette for hærverk, noe som igjen kan bidra til nedbygging av elevenes moral og følelse av forpliktelse overfor skolen sin. Rutter sitt poeng er at skoler, gjennom å utvikle elevenes ansvarsfølelse overfor skolen og sin egen læringssituasjon, kan bidra til å fremme prososial atferd og holdninger som støtter opp under skolens kjerneoppgaver. På de mest effektive skolene i studien til Rutter mfl. (1979) var det en tendens til å involvere elever i ulike oppgaver på skolen og at elevene tok del i demokratiske prosesser som gjaldt deres egen situasjon på skolen. 7. Kompetente lærere Siden kravene til lærerrollen er kompleks, og elevene har nokså ulike utgangspunkt, er det rimelig å anta at en lærer må inneha et variert register av personlige kvaliteter for å oppnå gode læringsresultater med elevene sine. En rekke studier har forsøkt å komme nærmere spørsmålet om hva slags egenskaper som kjennetegner gode lærere. I en nylig gjennomgang av forskningen på dette området, konkluderer Nordenbo mfl. (2008) at det er særlig tre typer av kompetanse som lærere trenger for å oppnå gode læringsresultater: kompetanse til å inngå i en god relasjon til elevene, kompetanse til å lede undervisningsgruppene og formidlingskompetanse, både generelt og i tilknytning til det enkelte undervisningsfaget. Rapporten understreker også betydningen av læreren som en synlig leder i klasserommet, som «(…) over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem» (s. 7). Nordenbo mfl. (2008) konkluderer med at det er en sammenheng mellom hvor solid fagkompetanse læreren har og hvor gode resultater elevene oppnår. Dette blir foreslått forklart på flere måter. For det første antas det at lærere som kan faget sitt gjerne vil ha en kognitivt mer utfordrende undervisningsstil og at dette kan bidra til å motivere elevene til å inngå i en mer – Gode skoler – gode for alle? – 51
abstrakt form for tenkning. For det andre blir det påpekt at lærere som har gode faglige kunnskaper har en tendens til å variere undervisningen sin i større grad enn andre. Dette kan ha sammenheng med at lærere som kan faget sitt, ofte har større tiltro til egne evner og dermed vil formidle faget på en sikrere og friere måte. Denne friere stilen kan igjen åpne «(…) for lærerens mulighet til både å gå ut over fagets grenser, foreta tankesprang med utgangspunkt i faget, og å anvende mange forskjellige former for undervisningsmateriale.» (s. 58). 8. Foreldreinvolvering Selv om det er mye som tyder på at foreldre utgjør en viktig ressurs for å fremme barn og unges læring og utvikling, er det ikke alle former for foreldreinvolvering som nødvendigvis støtter opp under barnas læringsprosesser i skolen. Hattie (2009) viser til studier som har påvist negative effekter av former for foreldreinvolvering som er basert seg på kontroll- og overvåkingsstrategier. Samtidig er det påvist betydningsfulle positive effekter knyttet til det å ha foreldre som har høye forventninger og aspirasjoner på barnas vegne og der de engasjerer seg gjennom å være aktive deltakere i barnas læringsprosesser (Hong & Ho 2005). Beskrivelser av engasjerte foreldre ved suksessrike skoler går igjen i flere av skoleeffektivitetsstudiene (Mortimore mfl. 1988). Samtidig har det i noen av de større studiene (Teddlie & Stringfield 1993) ikke vært mulig å påvise noen tydelige sammenhenger mellom ulike mål på foreldreinvolvering og hvilke faglige resultater skolene oppnår. I Norge, som i andre land, er det påvist at middelklasseforeldre gjennomgående har langt høyere forventninger til hvor godt barn skal prestere i skolen og hvor lang utdanning barna skal ha (Bakken 2003a; Lareau 2003). Skoler som er beliggende i typiske middelklasseområder vil således ofte rekruttere elever med forholdsvis ambisiøse foreldre. Nordenbo mfl. (2010) konkluderer i sin metaanalyse likevel med at «gode skoler» typisk er kjennetegnet ved en foreldremasse som støtter barna sine, som utviser positive holdninger til skolen barna går på og som generelt er opptatt av utdanning og hvordan barna gjør det på skolen. Rapporten framhever betydningen av at skoler tar i bruk ulike strategier med tanke på å 52 NOVA Rapport 10/11
Page 2 and 3: Gode skoler - gode for alle? En cas
Page 4 and 5: Forord Dette er tredje delrapport i
Page 6 and 7: Innhold Sammendrag ................
Page 8 and 9: Sammendrag Denne rapporten presente
Page 10 and 11: lærerne skulle endre praksis med h
Page 12 and 13: klasseromsobservasjoner, for eksemp
Page 14 and 15: 1 Innledning At det er systematiske
Page 16 and 17: læringsresultatene vært svakere e
Page 18 and 19: Kunnskapsløftet ble innført. Rapp
Page 20 and 21: av skolene med de ulike prestasjons
Page 22 and 23: DEL I: Bakgrunn og metode - Gode sk
Page 24 and 25: 2 Ulikhet og kvalitet i skolen I de
Page 26 and 27: den neste. Det er ulike teorier om
Page 28 and 29: konkret språk hvor en refererer ti
Page 30 and 31: matematikk og kroppsøving, framsti
Page 32 and 33: med at læreres kjønn har konsekve
Page 34 and 35: norske majoritetselever, er resulta
Page 36 and 37: lagt seg på en monokulturell pedag
Page 38 and 39: en fordel dersom andrespråksopplæ
Page 40 and 41: Disse forskerne framhever hvordan s
Page 42 and 43: etraktet ulikhet i skolen som et re
Page 44 and 45: Tabell 2-1 Nøkkelkjennetegn ved ef
Page 46 and 47: hva både lærere og elever kan få
Page 48 and 49: hevder at kartlegginger for det fø
Page 50 and 51: sammenheng med det elevene har lær
Page 54 and 55: utvikle en kultur for lokale samarb
Page 56 and 57: forholder seg til de samme lærepla
Page 58 and 59: elevenes familieforhold og fritidsm
Page 60 and 61: forventninger til lærerne, bidro i
Page 62 and 63: om ulikhetsprosesser i skolen, vil
Page 64 and 65: utspiller seg i bestemte institusjo
Page 66 and 67: Undervisningsformer er under forand
Page 68 and 69: 3.2 Hovedfunn i norsk klasseromsfor
Page 70 and 71: taper på dette. Et gjennomgående
Page 72 and 73: hvilke metoder klasseromsforskere g
Page 74 and 75: Da vi skulle rekruttere skolene til
Page 76 and 77: var å identifisere skoler hvor pre
Page 78 and 79: Vi har observert Mars, Venus, Terra
Page 80 and 81: vagt ønske om at prosjektet skulle
Page 82 and 83: Tabell 4-4 Observasjonsskjemaet fra
Page 84 and 85: Intervjuguiden er gjengitt som vedl
Page 86 and 87: når det viste seg ikke å være ti
Page 88 and 89: DEL II: Skolenes prestasjonsprofile
Page 90 and 91: 5 Prestasjonsprofiler på caseskole
Page 92 and 93: lærerne på Mars er noe strengere
Page 94 and 95: (t=4,2, p
Page 96 and 97: enkeltkull. En utfordring ved analy
Page 98 and 99: domsskolen. For hver av disse prest
Page 100 and 101: Tabell 5-5 viser gjennomsnittlig an
Page 102 and 103:
Tabell 5-7 Grunnskolepoeng blant el
Page 104 and 105:
vekt på denne forskjellen. Hovedbi
Page 106 and 107:
hva denne skolen betyr for minorite
Page 108 and 109:
Mye tyder på at karaktersettingen
Page 110 and 111:
DEL III Casestudien I denne delen a
Page 112 and 113:
6 Kjønnsskolene Mars og Venus Utga
Page 114 and 115:
ikke forklare hvorfor gapet mellom
Page 116 and 117:
ledelse består av rektor, assister
Page 118 and 119:
stabilitet i ledelsessjiktet og i m
Page 120 and 121:
lant annet går ut på at det skal
Page 122 and 123:
som følger av arkitektoniske løsn
Page 124 and 125:
været. Både jenter og gutter. Læ
Page 126 and 127:
men vennlige og har oppmerksomheten
Page 128 and 129:
og hjelper elever med å komme i ga
Page 130 and 131:
ser ut til å godta de regler som e
Page 132 and 133:
vi har sett, men det som fungerer b
Page 134 and 135:
Mars` kjønnsnøytralitet Rektor ha
Page 136 and 137:
ord», finner vi ikke i samme grad
Page 138 and 139:
karakterisere det nye som en lek me
Page 140 and 141:
eskrevet, sammen med skolens strukt
Page 142 and 143:
nokså stabilt de senere årene. Lu
Page 144 and 145:
(2006) (referert i Kulbrandstad mfl
Page 146 and 147:
7.2 Ledelse, organisering og styrin
Page 148 and 149:
Sammenlikning Skolene likner hveran
Page 150 and 151:
mosaikken uttrykkes på nettet som
Page 152 and 153:
Luna bruker flerkulturalitet i sin
Page 154 and 155:
timene presis, men enkelte ganger k
Page 156 and 157:
Norsktimene Det var et problem for
Page 158 and 159:
annen måte enn det de kan lese seg
Page 160 and 161:
skal fungere (Bakken 2007). Til tro
Page 162 and 163:
ferdigheter og bekreftet rektors ut
Page 164 and 165:
klasserommet. Etter 15 minutter er
Page 166 and 167:
Sterke timer har mange fellestrekk
Page 168 and 169:
7.5 Tilpasset opplæring og Kunnska
Page 170 and 171:
7.6 Oppsummerende analyse Skolepres
Page 172 and 173:
langs etniske og klassemessige dime
Page 174 and 175:
8 Klasseskolene Jupiter og Saturn G
Page 176 and 177:
Figur 8-1 Foreldres utdanningsnivå
Page 178 and 179:
tilleggsressurs for skolen. Selv om
Page 180 and 181:
overfor store utfordringer ved at d
Page 182 and 183:
skolebevaringsstrategien. Rektors v
Page 184 and 185:
lest. Lærer spør. Det er stort se
Page 186 and 187:
av hans elever hadde fått 6 i munt
Page 188 and 189:
som hadde fordel av denne nivådeli
Page 190 and 191:
8.5 Oppsummerende analyse Det er no
Page 192 and 193:
9 Avslutning Gjennom en casestudie
Page 194 and 195:
elevene hadde bakgrunn fra forholds
Page 196 and 197:
gjensidige påvirkningen har kommet
Page 198 and 199:
Vår tolkning er at de grepene skol
Page 200 and 201:
Summary The project Does the Knowle
Page 202 and 203:
to implement the changes that refor
Page 204 and 205:
Knowledge Promotion reform. The sch
Page 206 and 207:
Vedlegg: Om utvalget av skoler Som
Page 208 and 209:
Vedleggstabell 1 Skoleprestasjoner
Page 210 and 211:
Klasseskolene Jupiter og Saturn er
Page 212 and 213:
utdanningsgradienter som var statis
Page 214 and 215:
Intervjuguide 1. Lærer - bakgrunn
Page 216 and 217:
Observasjonsskjema Evaluering av Ku
Page 218 and 219:
Arbeidsro Er det god arbeidsro/kons
Page 220 and 221:
Overordnet vurdering av kvaliteten
Page 222 and 223:
Litteraturreferanser Arnot, M., J.
Page 224 and 225:
Bourdieu, P. (1977). Cultural Repro
Page 226 and 227:
Gray, J., H. Goldstein, mfl. (1996)
Page 228 and 229:
Levine, D. U. og L. W. Lezotte (199
Page 230 and 231:
Skolverket (2005). Om skolors olikh
show all

Gode_skoler__gode_for__alle_.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?