Gode_skoler__gode_for__alle_.

Luna bruker flerkulturalitet i sin selvpresentasjon og spiller på den som
et positivt trekk ved skolen. Det at det er mange forskjellige nasjoner på
skolen er noe elevene kan lære av, er skolens offisielle holdning. Skolen har
en ressursorientert offisiell tilnærming til sin elevmasse (Daae-Qvale 2009).
At den ene skolen nevner kunnskap og den andre nevner flerkulturalitet, kan
tolkes som om skolene har en noe ulik selvforståelse, i alle fall fremstår de
offisielt som to svært forskjellige skoler. Den ulike vektleggingen av det
«flerkulturelle» henger i liten grad sammen med prosentandelen minoritetselever
på skolene, da det er et skille på under ti prosentpoeng. Heller ikke har
det med mangfoldet (tenkt på som nasjonal bakgrunn) på skolen å gjøre. En
mulig tolkning kan være at når klassedimensjonen og etnisitetsdimensjonen
er sammenfallende så blir forskjellen mellom minoritets- og majoritetselevene
så store at det er vanskelig «å lukke øynene» for det, og istedenfor å underspille
det flerkulturelle presenteres det som en mulig læringsarena, uten at vi
kan se at det har noen pedagogiske konsekvenser. Flere lærere sier også her at
de er lei av å feire nasjonaldager, som en kommentar til den flerkulturelle
profilen. Dette i kontrast til de lærerne i Daae-Qvales (2009) undersøkelse
som har særlig interesse for en kultursensitiv pedagogikk og som mente at de
selv ble beriket av å undervise i klasser med mange minoritetsspråklige elever.
American Institutes for Research & WestEd (2006) påpeker at for å
lykkes med minoritetselevene må de ha en visjon. For å ha en visjon må en
ha klart definert hvem visjonen er rettet mot og hva en vil oppnå. På Terra
sier de at «en elev er en elev». Det flerkulturelle blir underforstått og ikke
eksplisert, men blir av og til trukket frem og det blir tatt hensyn til blant
annet ved klassesammensetningen. Det kan virke som om skolen har et
ambivalent forhold til det faktum at de har mange minoritetsspråklige elever,
og at de ikke vet riktig hvordan de skal snakke om det, eller hvilke organisatoriske
grep som må tas for å møte elever med særskilte behov. De sier at de
ikke tenker i etniske kategorier, samtidig som gjennomgangsmelodien er:
Har de klart det i Harlem, skal vi også klare det. Med dette uttrykker rektor en
vilje og en visjon på vegne av minoritetselevene, uten at det blir sagt i
klartekst. Det flerkulturelle blir underforstått.
Det flerkulturelle er vanskeligere å underslå på Luna, og skolen presenterer
seg da også som en flerkulturell skole, men når det er snakk om hva
– Gode skoler – gode for alle? – 151