Gode_skoler__gode_for__alle_.

stille kritiske spørsmål til det som ble sagt og til vår egen tolkning og
forståelse av informasjonsdybden i intervjuene. På den måten ble validiteten
sikret.
Vår informasjonstilgang i den kvalitative delen av prosjektet har vært
tredelt: observasjoner, intervjuer og (i noen grad) dokumentanalyser. Dette
har gitt oss muligheter til å sammenholde hva lærerne sier om sin pedagogiske
virksomhet med hva de faktisk gjør og se på forholdet mellom
praksis og ideologi. Vi har sett hva lærerne gjør og hva de sier om det vi har
sett. Lærernes fortellinger om sin pedagogiske virksomhet er både fortellinger
om slik de mener det helst burde være (ideologi), men også fortellinger om
erfaringer, vurdering av egne erfaringer og en sammenlikning med andres
praksiser. Når vi sammenlikner våre observasjoner med intervjumaterialet,
forholder vi oss til alle nivåene i lærerfortellingene/intervjuene.
4.2.5 Om komparasjon
Vi kan ikke ta studieobjektene å legge dem ved siden av hverandre og
drive forutsetningsløs komparasjon av dem. Vi må først fange inn
formtrekk ved objektene gjennom en beskrivelse og slik blir det våre
beskrivelser vi sammenlikner (Barth 1972).
Vår fremstillingsmetode er i hovedsak komparativ. Komparasjon krever at en
ekspliserer hvilke elementer som inngår i komparasjonen, ut fra hensikten en
har (Kjeldstadli 1998). Komparasjon innebærer at en kan sammenlikne
fenomener uten å ha et predefinert spørsmål som skal besvares. En kan
beskrive fenomener og finne frem til fenomenenes særegenhet ved å
sammenlikne dem – kontrastere et studieobjekt mot et annet – en skole mot
en annen – og vi kan ved det bli oppmerksom på at noe vi i utgangspunktet
trodde var likt, viste seg å være forskjellig. Ved å sammenlikne fenomener, i
vårt tilfelle skoler, oppdager en noe en ellers ikke ville ha sett.
For eksempel har vi sett at det er en viss sammenheng mellom stabilitet
i skoleledelsen og implementeringen av Kunnskapsløftet. Men vi kan gå
videre å spørre hvorfor det er slik eller slik. Hvorfor skiller skolene seg fra
hverandre på denne eller denne måten? Et av de spørsmålene vi har stilt er
hvorfor skolene skiller seg fra hverandre med hensyn til elevenes karakterer.
Vi begynte å lete etter interne trekk ved skolene som mulig forklaringer, men
84
NOVA Rapport 10/11