Gode_skoler__gode_for__alle_.

Sammenlikning
Skolene likner hverandre hva ressurser angår. Det er omtrent like mange
elever og like mange lærere på skolene. Luna har flere assistenter enn Terra.
Det er noe som henger igjen fra gammelt av, sier rektor. Det som ved første
øyekast ser forskjellig ut viser seg ved nærmere ettersyn å være likere enn en
skulle tro ut fra tallenes klare tale, for klassestørrelsen på Terra er ingen
konstant størrelse. Den er variabel. I mange timer er ikke er mer enn 15–16
elever i klassen og noen ganger færre. Aktiv differensiering, eller den bevegelige
mosaikken, er et pedagogisk prinsipp.
Begge skolene har et godt utdannet og relativt stabilt personale, noe
som i skoleeffektivitetsforskningen pekes på som nødvendige, men ikke tilstrekkelige
betingelser for å lage gode skoler. Et stabilt ledersjikt er en annen
viktig faktor. På Luna har ledelsen stadig blitt skiftet ut og skolen har vært
inne i en omorganiseringsprosess, men har nå fått en rektor som vil noe.
Vilje til forandring er en ting. Men for å få gjennomført det en vil, må en ha
lærerkollegiet med seg, og det kan ta tid, særlig når lærerkollegiet har hatt
mange negative erfaringer med tidlige ledere. Terra står ikke overfor de
samme organisatoriske utfordringene som Luna gjør. Der er det stabilitet i
alle ledd og det er kanskje derfor rektor kan gå så radikalt til verks som hun
gjør når hun snakker om den bevegelige mosaikken og de mer eller mindre
løst definerte klassene.
En forutsetning for å lykkes med minoritetselever som American
Institutes for Research & WestEd (2006) peker på, er at personalet på skolen
må kunne dekke minoritetselevenes spesielle behov. På begge skolene er
ledelsen opptatt av lærernes kompetanse. Men det var det generelle utdanningsnivået
blant staben rektorene var opptatt av, og ikke lærernes kultursensitive
undervisningsstrategi og kulturkompetanse. Rektor på Terra sier at
det viktigste i verden er at elevene får den undervisningen de har krav på og
at lærere er dyktige og faglig oppdatert.
På Luna var det flere lærere som selv hadde minoritetsbakgrunn. Den
erfaring disse lærerne har ved å være i en minoritetsposisjon, kan gi en større
forståelse for hva de minoritetsspråklige elevene sliter med både med hensyn
til språk og med hensyn til å knekke «den norske skolekoden». På Luna ble
elevenes manglende språkkompetanse problematisert, noe skolen til en viss
– Gode skoler – gode for alle? – 147