Gode_skoler__gode_for__alle_.

skoleåret tok vi spørsmålet om utvalgskriteriet opp i intervjuer med
skoleledere og lærere og ba dem selv om å kommentere dette.
På informasjonsmøtet sa vi at undersøkelsen i hovedsak kom til å dreie
seg om klasseromsobservasjoner, men at det selvfølgelig var opp til den
enkelte lærer om han/hun ville slippe oss inn i klasserommet. Det kunne
ligge en seleksjonseffekt i dette – at det var noen lærere som ville ha oss «på
slep» og at andre vegret seg. Det viste seg ikke å være noe problem, siden det
kun var en lærer av nærmere 50 som ikke ønsket at vi overvar undervisningen.
Rektorene sa samtidig at lærerne var vant til å ha andre inne i
klassen, som for eksempel lærerkollegaer, assistenter eller studenter. Vi kom i
samme kategori som de «andre», som også elevene var vant til var inne i
klassen fra tid til annen. Det var i siste instans rektor som snakket med
lærerne og som introduserte oss til de lærerne vi fikk anledning til å følge.
Før vi begynte klasseromsobservasjonene ble det sent ut et informasjonsbrev
til foreldre som hadde barn i de klassene vi skulle følge.
Etter at datainnsamlingen var ferdig kom vi tilbake til skolene for å gi
en tilbakemelding om hva vi hadde funnet ut. Tilbakemeldingen vi ga var
todelt. Vi henviste både til den kvantitative og den kvalitative delen av
undersøkelsen. Størst interesse knyttet det seg til hva vi hadde sett i
klasserommene. Interessen for tilbakemeldingen fra ledelsen og lærerne tyder
på at det både er et behov for å bli vurdert og å bli sett. De tilbakemeldingene
vi har gitt til skolene har blitt positivt mottatt. Hva vi formidlet
tilbake bød både på overraskelser og gjenkjennelser.
Vi ble tatt vel imot på alle skolene både av skoleledelsen og av de
lærerne vi fulgte. Enkelte steder ble vi bedre «integrert» enn andre ved at vi
ble deltagere i lunsjsamtaler og ikke bare observatører i klasserommene.
Skolene hadde ulike motiver for å ville delta i undersøkelsen. Et par skoler
var inne i ganske store omstillingsprosesser og var interessert i at noen skulle
følge med for å gi skolene tilbakemelding om de hadde lykkes. De syntes det
var nyttig med et blikk utenfra. Andre skoler var stolte av det de syntes de
hadde fått til og ville gjerne vise skolen frem, samtidig som de syntes det var
viktig med forskning på skolereformer – reformer som krevet omstilling både
av ledelsen og lærerne. Vi kunne spore en tendens til reformtretthet og et
78
NOVA Rapport 10/11