Gode_skoler__gode_for__alle_.

matematikk og kroppsøving, framstilles ofte jenter som skolevinnerne på alle
nivåer i utdanningssystemet.
Årsakene til at jenter i gjennomsnitt oppnår bedre faglige resultater enn
gutter er sammensatte og en kan finne forklaringer både på individ- og
systemnivå. På individnivå har en rettet oppmerksomheten mot individuelle
læringsforutsetninger og mot ulikheter i motivasjon og læringsstiler mellom
gutter og jenter. Forklaringer på systemnivå retter oppmerksomheten mot
mangler ved selve skolesystemet, for eksempel mangelen på mannlige
rollemodeller blant lærere, at skolen bygger på en kultur og verdier som
jenter er mest i takt med og svakheter ved det pedagogiske opplegget som
ikke er lagt opp til å tilfredsstille gutters behov.
En folkelig individbasert forklaring er at gutter modnes senere enn
jenter. Dette er en forklaring som delvis får støtte av den amerikanske psykologen
Halpern (1997) som sier at gutter som gruppe modnes senere enn
jenter som gruppe, derfor vil en i barneskolen finne at det er flere gutter enn
jenter som har lærevansker. Det er særlig når det gjelder leseferdigheter at
guttene henger igjen. Når leseferdighetene er dårlige, fører det til vanskeligheter
med å tilegne seg ny læring, noe som igjen slår ut på karakterer i
gutters disfavør. En elev som har slike problemer kan minste lærelyst, motivasjon
og tro på egne evner (Crosnoe mfl. 2007). Manglende motivasjon kan
bidra til å øke de individuelle forskjellene som allerede eksisterer. En
amerikansk undersøkelse viste en sammenheng mellom mestringsgrad, faglig
interesse og karakterer (Denissen mfl. 2007). At sammenhengene var sterkere
hos guttene enn hos jentene kan tyde på at gutter trenger å føle at de mestrer
for å prestere.
Motivasjon for skolen og skolefag oppstår ikke av seg selv. Både læring,
motivasjon og interesser for skolearbeid endrer seg over tid og i relasjon til
andre. For eksempel fant Willis (1977) i sin meget siterte studie Learning to
labour at guttene han studerte fra arbeiderklassen ikke var motivert for å
prestere i skolen. Forklaringen han trakk fram handlet om guttenes opplevde
konflikt mellom skolens middelklassekultur og den arbeiderklassekulturen de
var eksponent for hjemmefra og i industrisamfunnet de bodde i. Måten
guttene håndterte konflikten på var å utvikle en motkultur til skolekulturen.
Også andre bidrag viser hvorledes noen gutters kjønnskonstruksjoner får
– Gode skoler – gode for alle? – 29