Gode_skoler__gode_for__alle_.

oppfatter og hvordan man skal reagere på uakseptabel elevatferd. Rutter mfl.
(1979) viste for eksempel at elever i større grad oppførte seg i tråd med
gjeldende regler når de måtte forholde seg til generelle forventninger som var
satt av skolen som helhet, framfor individuelle læreres egne versjoner av
regler for orden og oppførsel.
Selv om skolens primæroppgaver er knyttet til læring og læringsprosesser,
har studier vist at det kan være stor variasjon når det gjelder disse
kjerneoppgavenes plass i skolekulturen. De tidligste skoleeffektivitetsstudiene
påviste at skoler som oppnådde best resultater for elevene sine var de som
hadde et fokus på at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter, og hvor det
var utviklet en prestasjonsorientert skolekultur hvor lærere og ledelse hadde
høye forventninger til hva elevene kunne oppnå av faglige resultater
(Brookover mfl. 1979; Edmonds 1979; Rutter mfl. 1979).
En annen viktig side ved skolekulturen er betydningen av gode samarbeidsrelasjoner
internt i lærerstaben. Særlig har man her lagt vekt på den
type samarbeid som gir lærere muligheter til å lære av hverandre, for
eksempel gjennom at det utvikles arenaer for å dele gode ideer, at lærere
observerer hverandre i undervisningen og gir hverandre tilbakemeldinger og
gjennom å jobbe sammen for å forbedre undervisningsopplegg. Reynolds &
Teddlie (2000) argumenterer for at slike samarbeidsrelasjoner er spesielt
viktig for å videreutvikle positive skolekulturer over tid.
3. Systematisk kartlegging på alle nivåer
Edmonds (1979) regnet det å følge opp den enkelte gjennom jevnlig testing
og kartlegging av elevenes kunnskapsutvikling som en av fem sentrale
faktorer ved effektive skoler. Det har likevel blitt reist spørsmål om hvor
effektivt tidsbruk dette egentlig er og hvordan slike kartleggingssystemer best
kan bli utformet (Levine & Lezotte 1990). I følge Sammons mfl. (1995) er
det lite som tyder på at kartlegging og testing i seg selv har noen særlig effekt
på elevers prestasjoner. Når systematisk oppfølging av elevenes kompetanse
og kunnskaper likevel har vist seg å være et kjennetegn ved mange av de
skolene som oppnår gode resultater, skyldes dette at kartlegginger kan være et
utgangspunkt for å føre til endringer og justeringer av praksis både på
skolenivå og i klasserommet (Sammons mfl. 1995). Sammons mfl. (1995)
46
NOVA Rapport 10/11