26.07.2013 Views

Gode_skoler__gode_for__alle_.

Gode_skoler__gode_for__alle_.

Gode_skoler__gode_for__alle_.

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

kjennetegner framgangsrike <strong>skoler</strong> har vi hatt et ønske om å undersøke<br />

bredden i <strong>skoler</strong>s virksomhet, og ikke utelukkende fokusert på <strong>for</strong>håndsdefinerte<br />

undervisnings- eller vurderings<strong>for</strong>mer eller på bestemte pedagogiske<br />

modeller. Vår utgangshypotese har vært at <strong>skoler</strong> som lykkes med å skape en<br />

skole- og klasseromskultur der læring står i sentrum <strong>for</strong> den pedagogiske<br />

virksomheten, også har de beste <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> å lykkes med å redusere<br />

prestasjons<strong>for</strong>skjeller i skolen. Denne antakelsen baserer seg på en nokså vanlig<br />

<strong>for</strong>estilling om at «<strong>gode</strong> <strong>skoler</strong>» har større læringseffekt på elevgrupper som<br />

tradisjonelt ikke har lykkes så godt i skolen. Vi oppfatter at en slik tankegang<br />

også står sentralt i re<strong>for</strong>men Kunnskapsløftet, hvor det er et eksplisitt mål om<br />

at den norske skolen skal bli bedre, men bare implisitt at prestasjons<strong>for</strong>skjellene<br />

skal bli mindre. Fra et utjevningssynspunkt er håpet at bare den<br />

norske skolen blir flinkere med å skape <strong>gode</strong> rammer rundt elevers lærings- og<br />

utviklingsprosesser, vil det gi <strong>gode</strong> <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> å kompensere helt eller<br />

dels <strong>for</strong> elevgrupper som har de dårligste utgangspunktene <strong>for</strong> å lykkes faglig i<br />

skolen. Å finne ut om dette er nok, er en av oppgavene i dette prosjektet.<br />

Når vi i denne rapporten har lagt <strong>for</strong>holdsvis stor vekt på det som skjer<br />

klasserommet, har det vært ut fra en antakelse om at det er samspillet mellom<br />

lærer og elev som danner den vesentligste rammen rundt elevers læring (jf<br />

Hattie 2009). Samtidig tilsier skole<strong>for</strong>skning at det også kan være nødvendig<br />

å rette blikket mot skolens kontekst, elevsammensetning, organisatoriske<br />

<strong>for</strong>hold og skolens samarbeidsrelasjoner internt og eksternt (Teddlie &<br />

Reynolds 2000). Vår tilnærming bærer preg av en slik helhetlig <strong>for</strong>ståelse av<br />

<strong>skoler</strong> som institusjoner, i den <strong>for</strong>stand at vi gjennom casestudier har <strong>for</strong>søkt<br />

å gripe ulike sider ved skolens praksis og organisering sett i lys av den<br />

elevmassen skolene rekrutterer og den lokale konteksten som skolen befinner<br />

seg i. Det er samtidig et mål i denne studien å vurdere ulikheter i elevresultater<br />

(målt i karakter<strong>for</strong>skjeller) ut i fra skolens praksis, organisering og<br />

kontekstuelle betingelser.<br />

1.1 Bakgrunnen <strong>for</strong> prosjektet<br />

På begynnelsen av 2000-t<strong>alle</strong>t pekte internasjonale undersøkelser og norsk<br />

evaluerings<strong>for</strong>skning på vesentlige mangler i det norske opplæringssystemet.<br />

Til tross <strong>for</strong> at norske skoleelever i internasjonal sammenheng trives godt, har<br />

14<br />

NOVA Rapport 10/11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!