Gode_skoler__gode_for__alle_.

De sterke timene er preget av høyt lærerengasjement med mye energi og høyt
aktivitetsnivå fra lærerens side. Om en overlater for meget til eleven selv, og gir
elevene valgfrihet blir det uro, sier lærer. Hans metode er å styre undervisningen
mest mulig og ikke overlate elevene til seg selv. Det er såkalt strenge
timer i Lyngs forstand. Lærer vet godt hvem han har med å gjøre og vet at
mange lett kan falle fra eller stikke seg bort bak en oppslått bok uten å gjøre
noe – bare sitte muse stille. Det vil ikke denne læreren ha noe av. Lærer
mener det er to detaljer som er avgjørende for et godt klassemiljø. Det ene er
hvordan elevene sitter, slik at de negative elementene ikke får makt. Det
andre er at læreren må være godt forberedt. Den godt forberedte timen er et
av nøkkelkjennetegnene ved effektive timer.
De svake matematikktimene var også preget av en vekselvirkning
mellom tavleundervisning og egenaktivitet, men når elevene skal arbeide
selvstendig, så faller de som ikke får hjelp av læreren fra og blir sittende
passive – enten stille eller så bråker de. Elevene følger ikke lærerens
instrukser. Det er bare de elevene lærer er tett på som får utbytte av timen, og
det kan være et par–tre stykker, som regel majoritetsgutter. De svake matematikktimene
preges av generell uro og manglende arbeidsinnsats fra
elevenes side. Lærer mister fort oversikten og klarer ikke å forholde seg til
andre enn de få elevene han hjelper i øyeblikket. De andre «seiler sin egen
sjø». Et slikt mønster er særlig påfallende når klassen er stor med over 20
elever. Elevene får i disse timene et altfor stort ansvar for egen læring og de
blir overlatt til seg selv.
Det var stort sett minoritetselevene, og særlig guttene, som led under
manglende klasseromsledelse, for når læreren ikke mestrer klassen har vi observert
at særlig blir minoritetsguttene uoppmerksomme og bråkete. Minoritetsjentene
blir overlatt til seg selv om de ikke aktivt påkaller lærerens oppmerksomhet.
Etter lærerens mening er mange av disse elevene «handikappa».
De mangler noe. Denne mangelen forklarer lærer med elevens oppvekstmiljø
og har sammenheng med foreldrenes dårlige språkkunnskaper. Elevene som
karakteriseres slik blir tilskrevet negativ verdi og læreren ser på dem som problemelever
med både adferds- og motivasjonsproblemer (Daae-Qvale 2009).
154
NOVA Rapport 10/11