Gode_skoler__gode_for__alle_.

foreldre spiller en avgjørende rolle i forhold til å stimulere og utvikle de
grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som de unge skal lære i skolesystemet.
Påvirkningen fra foreldrene foregår gjennom hele barndommen,
Dette innebærer at elever med ulik bakgrunn stiller med ulike forutsetninger
for læring allerede ved skolestart, og at disse forskjellene bare vil øke gjennom
den tiden barna og ungdommene går på skole.
Ut fra dette perspektivet oppstår klasseforskjeller i skolen fordi klassene
i ulik grad besitter de nødvendige ressursene som skal til for å stimulere og
hjelpe barna gjennom skolegangen. Foreldrene kan på ulike måter tenkes å
støtte opp under de unges kognitive og språklige utvikling. Foreldrenes
utdanningsnivå har vist seg å være en form for kulturell ressurs som i særskilt
grad påvirker barns muligheter til å lykkes i skolen. Foreldre som selv har
lengre utdanning vil som oftest ha bedre kjennskap til innholdet i det elevene
skal lære på skolen sammenliknet med foreldre med kortere utdanningsløp
(Erikson & Jonsson 1996; Nordahl 2003). Høyt utdannete foreldre er
dermed i stand til å gi bedre og mer relevant hjelp i forbindelse med lekser og
annet skolearbeid. Samtidig vil mange høyt utdannete foreldre gjennom sitt
daglige arbeide få brukt og videreutviklet mange av de ferdigheter og kunnskaper
som gir uttelling i skolen. Erikson & Jonsson (1996) mener at dette
bidrar til å utstyre høyt utdannete foreldre med en sterk og grunnleggende
selvtillit og tro på at barna deres skal gjøre det bra på skolen.
Bernstein (1975) legger vekt på den språklige sosialiseringen som
foregår i ulike samfunnslag. Han argumenterer for at barn og unge som
vokser opp i ulike sosiale sjikt også lærer seg ulike språk – eller det han kaller
for språklige koder. Han viser til hvordan middelklassens språkmønstre
passer bedre overens med skolens språk enn språket til barn fra lavere sosiale
lag. Middelklassens språk domineres av det Bernstein oppfatter som en
utvidet eller elaborert språkkode. Basert på engelske studier fra 1970-tallet
fant han mer omfattende ordforråd, korrekt grammatikk og større grad av
kompleksitet i setningsoppbygningen blant unge som behersket den
elaborerte koden. Bernstein fant at middelklassens barn tidligere enn andre
lærer å forstå abstrakte forhold og at språket kan brukes som et verktøy for å
tilegne seg teoretisk kunnskap. Bernstein betegnet arbeiderklassens språkkode
som begrenset. Den er bedre tilpasset det som skjer «ute i gata». Her kreves et
26
NOVA Rapport 10/11