Gode_skoler__gode_for__alle_.

interesser og preferanser blir sjelden løftet frem eller reflektert i undervisninger.
Manglende verdsetting av den enkeltes liv og historie kan bidra både
til usynliggjøring og fremmedgjøring av minoritetselever som gruppe eller
som enkeltindivid der det er få minoritetselever på skolen. Daae-Qvale
(2009) snakker her om to mekanismer som begge kalles usynliggjøring. Det
ene er å overse «den andre» det andre er å gjøre det som er forskjellig likt.
Med lærernes problemfokusering mener Daae-Qvale (2009) at lærere er
opptatt av de problemer og vanskeligheter som er forbundet med minoritetselever.
Svært synlig er de minoritetselevene som ikke mestrer skolens krav.
Om minoritetselevene ikke mestrer skolens krav blir resultatet at de tar i
bruk egne strategier for å holde ut skolehverdagen eller gi den en eller annen
form for mening. De bråker, kommer for sent, skulker eller kan ha annen
form for utagerende virksomhet. Lærer og medelever kan få et problematisk
forhold til dem. De problematiske minoritetselever grupperes sammen med
svake norske elever som kvalifiserer for spesialundervisning. Ved denne
sammenblandingen sidestilles diagnostiske forklaringer opp mot manglende
kulturelle forutsetninger for å mestre den norske skoles læringskrav.
En ressursorientert tilnærming. Daae-Qvale (2009) fant lærere på alle
skoler som er opptatt av minoritetselever og som har særlig interesse for en
kultursensitiv pedagogikk. Disse lærerne mener selv at de blir beriket av å
undervise i en flerkulturell klasse, og de er opptatt av å hente frem elevenes
egne ressurser. Lærere finner ulike måter å forholde seg til denne virkeligheten
på, og de aller fleste utviser et stort engasjement og har stor sympati for
elevene de ser har store problemer med å tilpasse seg den norske skolehverdagen.
Det er lett å tenke seg at hvilke holdninger lærerne har til
minoritetselevene kan ha konsekvenser for læringsutbyttet. Både en usynliggjøring
og en for sterk problemfokusering kan vi anta er læringshemmende.
Når du ikke blir sett eller forstått som den du er, er det lett å passiviseres. Blir
elevene sett på som problem kan elevene komme til å forstå seg selv på
samme måte.
I den internasjonale forskningen har spørsmålet omkring hvilket språk
det er mest effektivt at opplæringen foregår på vært et sentralt spørsmål. Det er
stor enighet om verdien av å utvikle minoritetsspråklige elevers andrespråk,
som i norsk sammenheng vil være norsk. Forskningen viser at det ofte vil være
36
NOVA Rapport 10/11