Gode_skoler__gode_for__alle_.

Recommendations

Info

ord», finner vi ikke i samme grad på Mars, men selv om de der differensierte både «nedover» og «oppover» fant de at kravet var vanskelig å imøtekomme i så store klasser som de hadde. Kunnskapsløftet skal bidra til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i norsk, engelsk, matematikk, muntlig tale og IKT. I klasserommene har vi i liten grad sett nedslag av disse eksplisitte sidene ved Kunnskapsløftet og hva det har ført til av endret undervisningspraksis. Men Kunnskapsløftets inntreden i den norske skolen lar seg dokumentere gjennom den utstrakte bruk av arbeidsplaner og vurderingsskjemaer. Generelt sier rektorer og lærere på begge skolene at det har vært en utfordring å utarbeide lokale læreplaner, vurderingsskjemaer og vurderingskriterier. Det er arbeidskrevende og har ført til en mer stressende skolehverdag både for lærere og elever, vil enkelte lærere påstå. Rektor på Mars sier at de uavhengig av Kunnskapsløftet har arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, og de har jobbet med IKT for å få opp kompetanse både hos lærere og elever. Rektor synes at de fagene som før var teorifri har etter Kunnskapsløftet blitt teoritunge. Det gjelder kunst og håndverk og mat og helse. Muligheten for å ha noen avbrekk er blitt borte, sier rektor. Det var utfordrende å skjønne dette med lokale læreplaner, hva det står i Kunnskapsløftet og hvordan det skulle virke hos oss. Vi måtte også definere målene for de ulike fagene og se hvordan det passet i forhold til måten vi drev på. Det ga en viss frihet, men vi måtte finne ut hva vi skulle gjøre på denne skolen, sier rektor. Lærerne på Mars sier at de har blitt mer bevisste på å skrive opp målene for timen på tavlen. De gjorde det for så vidt tidligere også, men nå gjøres det mer systematisk og de har blitt det mer bevisst. Kunnskapsløftet har ført til at det arbeides med å definere måloppnåelse. Eleven skal vite hva de skal kunne i forhold til høy, middels og lav måloppnåelse. Det er et arbeid å gjøre de litt diffuse målene i Kunnskapsløftet forståelig for elevene, sier en lærer. Alle lærerne vi snakket med var enige om at reformen har ført til at kravet til dokumentasjon har blitt viktigere og at de blir styrt av kompetansemålene. Det preger undervisningen. En lærer mener Kunnskapsløftet har ført til en større grad av uniformering. Før hadde vi frihet før til å droppe ting ut. Nå skal alt med. – Gode skoler – gode for alle? – 135
Rektor på Venus sier at de nå arbeider med vurderingskriterier og det er et krevende arbeid. Lærerne synes at Kunnskapsløftet har ført til mye byråkratisk arbeid, og henviser da til all dokumentasjon som kreves for underveisvurderinger og sluttvurderinger. De mener at undervisningspraksisen ikke har endret seg nevneverdig, bortsett fra et det er blitt mindre prosjektarbeid. Det blir også påpekt at elevene tidligere hadde flere valgmuligheter, og at bortfall av valgfag har ført til at skolen har blitt mer teoritung etter at Kunnskapsløftet ble innført. Det er etter lærernes mening en ulempe for de svakeste elevene. De nevner også at lærebøkene de bruker etter Kunnskapsløftet har en større tekstmengde. Det er også en ulempe for de svakeste elevene. Sammenlikning På begge skolene er lærerne opptatt av den økte arbeidsmengden som krav om vurderinger har ført med seg. Det er vurderingsregimet og ikke undervisningspraksisen som er forandret. Lærerne sier at det stort sett er lærebøkene som definerer det pedagogiske innholdet i Kunnskapsløftet. En vesentlig forskjell mellom skolene var at lærerne på Venus antydet at innføringen av Kunnskapsløftet betød at de svakere elevene kunne få en vanskeligere skolehverdag. Lærerne på Mars reflekterte ikke over konsekvensene av Kunnskapsløftet for de svake elevene. Lærerne synes sakte, men sikkert å ha tilpasset seg reformen, men det var en forskjell mellom skolene ved at rektor på Mars hadde en klarere strategi og tanke om implementeringen av Kunnskapsløftet. På Venus var det motstand mot Kunnskapsløftet og de pedagogiske endringer som følger med reformer. De eldre lærerne har vært gjennom mange læreplaner og funnet en undervisningspraksis som passer dem og som de nødig vil forandre. Motstanden vil da være uavhengig av reformens art og kan betraktes som en beskyttelsesmekanisme. Lærerne beskytter seg selv mot endringer. Det er også en annen form for motstand vi kan se antydninger til på Venus. De følger ikke opp de pålegg som kommer fra ledelsen og vender ryggen til «alt nytt». Skepsisen til «alt nytt» ligger som en undertone i flere av utsagnene som knytter seg til ledelsens forsøk på å etterleve kravene i den nye reformen. Endringer blir karakterisert som lek med ord, en utopi osv. Å 136 NOVA Rapport 10/11
Page 2 and 3:
Gode skoler - gode for alle? En cas
Page 4 and 5:
Forord Dette er tredje delrapport i
Page 6 and 7:
Innhold Sammendrag ................
Page 8 and 9:
Sammendrag Denne rapporten presente
Page 10 and 11:
lærerne skulle endre praksis med h
Page 12 and 13:
klasseromsobservasjoner, for eksemp
Page 14 and 15:
1 Innledning At det er systematiske
Page 16 and 17:
læringsresultatene vært svakere e
Page 18 and 19:
Kunnskapsløftet ble innført. Rapp
Page 20 and 21:
av skolene med de ulike prestasjons
Page 22 and 23:
DEL I: Bakgrunn og metode - Gode sk
Page 24 and 25:
2 Ulikhet og kvalitet i skolen I de
Page 26 and 27:
den neste. Det er ulike teorier om
Page 28 and 29:
konkret språk hvor en refererer ti
Page 30 and 31:
matematikk og kroppsøving, framsti
Page 32 and 33:
med at læreres kjønn har konsekve
Page 34 and 35:
norske majoritetselever, er resulta
Page 36 and 37:
lagt seg på en monokulturell pedag
Page 38 and 39:
en fordel dersom andrespråksopplæ
Page 40 and 41:
Disse forskerne framhever hvordan s
Page 42 and 43:
etraktet ulikhet i skolen som et re
Page 44 and 45:
Tabell 2-1 Nøkkelkjennetegn ved ef
Page 46 and 47:
hva både lærere og elever kan få
Page 48 and 49:
hevder at kartlegginger for det fø
Page 50 and 51:
sammenheng med det elevene har lær
Page 52 and 53:
effekter av å ha lærere som ble o
Page 54 and 55:
utvikle en kultur for lokale samarb
Page 56 and 57:
forholder seg til de samme lærepla
Page 58 and 59:
elevenes familieforhold og fritidsm
Page 60 and 61:
forventninger til lærerne, bidro i
Page 62 and 63:
om ulikhetsprosesser i skolen, vil
Page 64 and 65:
utspiller seg i bestemte institusjo
Page 66 and 67:
Undervisningsformer er under forand
Page 68 and 69:
3.2 Hovedfunn i norsk klasseromsfor
Page 70 and 71:
taper på dette. Et gjennomgående
Page 72 and 73:
hvilke metoder klasseromsforskere g
Page 74 and 75:
Da vi skulle rekruttere skolene til
Page 76 and 77:
var å identifisere skoler hvor pre
Page 78 and 79:
Vi har observert Mars, Venus, Terra
Page 80 and 81:
vagt ønske om at prosjektet skulle
Page 82 and 83:
Tabell 4-4 Observasjonsskjemaet fra
Page 84 and 85:
Intervjuguiden er gjengitt som vedl
Page 86 and 87: når det viste seg ikke å være ti
Page 88 and 89: DEL II: Skolenes prestasjonsprofile
Page 90 and 91: 5 Prestasjonsprofiler på caseskole
Page 92 and 93: lærerne på Mars er noe strengere
Page 94 and 95: (t=4,2, p
Page 96 and 97: enkeltkull. En utfordring ved analy
Page 98 and 99: domsskolen. For hver av disse prest
Page 100 and 101: Tabell 5-5 viser gjennomsnittlig an
Page 102 and 103: Tabell 5-7 Grunnskolepoeng blant el
Page 104 and 105: vekt på denne forskjellen. Hovedbi
Page 106 and 107: hva denne skolen betyr for minorite
Page 108 and 109: Mye tyder på at karaktersettingen
Page 110 and 111: DEL III Casestudien I denne delen a
Page 112 and 113: 6 Kjønnsskolene Mars og Venus Utga
Page 114 and 115: ikke forklare hvorfor gapet mellom
Page 116 and 117: ledelse består av rektor, assister
Page 118 and 119: stabilitet i ledelsessjiktet og i m
Page 120 and 121: lant annet går ut på at det skal
Page 122 and 123: som følger av arkitektoniske løsn
Page 124 and 125: været. Både jenter og gutter. Læ
Page 126 and 127: men vennlige og har oppmerksomheten
Page 128 and 129: og hjelper elever med å komme i ga
Page 130 and 131: ser ut til å godta de regler som e
Page 132 and 133: vi har sett, men det som fungerer b
Page 134 and 135: Mars` kjønnsnøytralitet Rektor ha
Page 138 and 139: karakterisere det nye som en lek me
Page 140 and 141: eskrevet, sammen med skolens strukt
Page 142 and 143: nokså stabilt de senere årene. Lu
Page 144 and 145: (2006) (referert i Kulbrandstad mfl
Page 146 and 147: 7.2 Ledelse, organisering og styrin
Page 148 and 149: Sammenlikning Skolene likner hveran
Page 150 and 151: mosaikken uttrykkes på nettet som
Page 152 and 153: Luna bruker flerkulturalitet i sin
Page 154 and 155: timene presis, men enkelte ganger k
Page 156 and 157: Norsktimene Det var et problem for
Page 158 and 159: annen måte enn det de kan lese seg
Page 160 and 161: skal fungere (Bakken 2007). Til tro
Page 162 and 163: ferdigheter og bekreftet rektors ut
Page 164 and 165: klasserommet. Etter 15 minutter er
Page 166 and 167: Sterke timer har mange fellestrekk
Page 168 and 169: 7.5 Tilpasset opplæring og Kunnska
Page 170 and 171: 7.6 Oppsummerende analyse Skolepres
Page 172 and 173: langs etniske og klassemessige dime
Page 174 and 175: 8 Klasseskolene Jupiter og Saturn G
Page 176 and 177: Figur 8-1 Foreldres utdanningsnivå
Page 178 and 179: tilleggsressurs for skolen. Selv om
Page 180 and 181: overfor store utfordringer ved at d
Page 182 and 183: skolebevaringsstrategien. Rektors v
Page 184 and 185: lest. Lærer spør. Det er stort se
Page 186 and 187:
av hans elever hadde fått 6 i munt
Page 188 and 189:
som hadde fordel av denne nivådeli
Page 190 and 191:
8.5 Oppsummerende analyse Det er no
Page 192 and 193:
9 Avslutning Gjennom en casestudie
Page 194 and 195:
elevene hadde bakgrunn fra forholds
Page 196 and 197:
gjensidige påvirkningen har kommet
Page 198 and 199:
Vår tolkning er at de grepene skol
Page 200 and 201:
Summary The project Does the Knowle
Page 202 and 203:
to implement the changes that refor
Page 204 and 205:
Knowledge Promotion reform. The sch
Page 206 and 207:
Vedlegg: Om utvalget av skoler Som
Page 208 and 209:
Vedleggstabell 1 Skoleprestasjoner
Page 210 and 211:
Klasseskolene Jupiter og Saturn er
Page 212 and 213:
utdanningsgradienter som var statis
Page 214 and 215:
Intervjuguide 1. Lærer - bakgrunn
Page 216 and 217:
Observasjonsskjema Evaluering av Ku
Page 218 and 219:
Arbeidsro Er det god arbeidsro/kons
Page 220 and 221:
Overordnet vurdering av kvaliteten
Page 222 and 223:
Litteraturreferanser Arnot, M., J.
Page 224 and 225:
Bourdieu, P. (1977). Cultural Repro
Page 226 and 227:
Gray, J., H. Goldstein, mfl. (1996)
Page 228 and 229:
Levine, D. U. og L. W. Lezotte (199
Page 230 and 231:
Skolverket (2005). Om skolors olikh
show all

Gode_skoler__gode_for__alle_.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?