Gode_skoler__gode_for__alle_.

edre læringsarenaer for alle, fører til at også målet om at de systematiske
prestasjonsforskjellene etter elevenes kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes
utdanning, blir mindre. Analysene i denne rapporten tyder ikke på at dette er
tilfelle. Et hovedfunn fra undersøkelsen er at ungdomsskolene vi har studert
– med ett unntak – først og fremst reproduserer prestasjonsforskjeller mellom
elevgrupper som allerede var tilstede da elevene begynte i 8. klasse. Dette
funnet er særlig interessant sett på bakgrunn av at skolene er valgt ut på
grunn av at de interne prestasjonsforskjellene ved avslutningen av
grunnskolen enten var betydelig større eller betydelig mindre enn det som er
vanlig i norsk skole. Det er også viktig å understreke at denne
reproduksjonen av ulikhet både finner sted på skoler der vi har observert en
skolekultur og pedagogisk praksis som er helt i tråd med Kunnskapsløftets
intensjoner om å skape en god «kultur for læring», og på de skolene der
ledelse, organisering og klasseromspraksisen er mer variabelt.
Ett unntak fra dette hovedmønsteret gjelder Saturn. På denne skolen
ble det påvist en prestasjonsmessig polariseringstendens mellom ulike elevgrupper
i løpet av ungdomstrinnet. Elevene med det faglig sett svakeste
utgangspunktet hadde en svakere prestasjonsutvikling enn tilsvarende elevgrupper
ellers i landet. Og motsatt – elevene med de beste forutsetningene og
med de høyest utdannete foreldrene kunne vise til en større framgang på
denne skolen enn det som er vanlig. Så langt vi har kunnet observere var
dette en av de skolene i vår undersøkelse som var kommet lengst i implementeringen
av Kunnskapsløftet. Skolen hadde allerede lenge før reformen
ble igangsatt arbeidet systematisk med å målformulere det elevene skulle lære
og bryte målene ned i avgrensbare læringsmål, som ble skriftlig og muntlig
formidlet til alle elever ved introduksjon av nye temaer. Denne målorienterte
formen for pedagogikk viste seg også i våre klasseromsobservasjoner, for
eksempel ved at lærerne alltid tydeliggjorde læringsmålet for timen på tavla.
Denne skolen har også mange likhetstrekk med det som utdanningsforskningen
gjerne trekker fram som kjennetegn ved gode skoler – tett
lærersamarbeid, gode relasjoner mellom elever og lærere og ikke minst en
pedagogisk involverende og tydelig ledelse, som blant annet brukte mye tid
på å observere og veilede lærerne sine. Skolens ledelse var samtidig opptatt av
at Saturn også skulle være en skole for de flinke.
196
NOVA Rapport 10/11