Gode_skoler__gode_for__alle_.

som sammensatte og komplekse fenomener, og at det å utjevne – eller
redusere – disse forskjellene er noe en ikke kan oppnå gjennom enkle grep.
At det finnes «no quick fixes» er et gjennomgangstema i nyere forskning
om kjønnsforskjeller i det engelske skolesystemet (Bakken mfl. 2008). Under
headingen «strategies to address inequalities in gender and achievement»
legges det vekt på at kjønnsforskjeller først og fremst utjevnes gjennom tiltak
som har en helhetlig strategi for å utvikle den generelle kvaliteten i skolen
(Arnot mfl. 1998; Sukhnandan mfl. 2000; Condie mfl. 2006; Warrington &
Younger 2006; DfES 2007; Skelton mfl. 2007). Arbeidet for å redusere
kjønnsforskjeller starter med andre ord ikke nødvendigvis med å bruke
«kjønn» som perspektiv. Forskerne argumenterer med at de kortsiktige tiltakene
for å redusere kjønnsforskjeller, og særlig de som er innført uten å
være integrert i skolens øvrige læringsarbeid, har relativt begrenset utjevnende
effekt. Foruten at skoleleder spiller en nøkkelrolle for helheten i utviklingsarbeidet,
blir det å sikre en inkluderende skolekultur som ikke forfordeler
bestemte elevgrupper, framhevet som strategisk viktig (Warrington &
Younger 2006). For å oppnå en slik inkluderende skolekultur argumenterer
Warrington & Younger (2006) med at skolen må bestrebe seg på en
pedagogikk som legger vekt på 1) elevenes erfaringer både i og utenfor skolekonteksten,
2) et støttende klasseromsmiljø, 3) å utvikle elevenes bevissthet
rundt egne læringsprosesser, 4) å ta i bruk ulike strategier for å utvide
elevenes personlige utvikling (som for eksempel drama og IKT) og 5) at
elevene møtes med høye og realistiske forventninger og følges opp med aktiviteter
hvor innsats og resultater blir jevnlig vurdert. Synspunktet er altså at
det er gjennom de generelle grepene for å sikre et godt opplæringstilbud at
kjønnsforskjeller har best forutsetninger for å reduseres.
Liknende synspunkter har kommet fram i forskningslitteraturen rundt
hvilke opplæringsmodeller som ser ut til å fungere best for minoritetsspråklige
elever (se Bakken 2007 for en gjennomgang av litteraturen på
området). Mens forskningsfokuset tidligere var rettet mot å finne den
optimale opplæringsmodellen for denne elevgruppen, har debatten de siste 10–
15 årene i økende grad gått i retning av å betrakte skolen ut fra en helhetlig
tilnærming («whole school approach») og ikke utelukkende se på de språklige
eller kulturelle aspektene ved minoritetsspråklige elevers skolesituasjon
(August & Hakuta 1997; Slavin & Cheung 2003; Baker 2006; Brisk 2006).
38
NOVA Rapport 10/11