Gode_skoler__gode_for__alle_.

dette på andre skoler gjennom en sterkere sentral styring fra rektors side
(«den disiplinerende skole»). «Den målstyrte skolen» legger vekt på styring
gjennom et omfattende system for konkretisering av læringsmålene, både i
relasjon til elevene og internt som styring av undervisning og innsatsområder.
På «den tradisjonsbundne faglig orienterte skolen» er sikring av faglighet i
større grad integrert i en skolekultur som legger vekt på fagenes betydning og
tradisjonelle pedagogiske virkemidler.
Sverige: Variation i måluppfyllelse mellan skolor
Omtrent samtidig som den danske undersøkelsen publiserte det svenske
Skolverket (2005) en evalueringsstudie basert på nokså tilsvarende metoder
og problemstillinger. Undersøkelsen omfattet samtlige elever på slutten av
ungdomstrinnet. Skoler ble identifisert etter hvor gode karakterer elevene
fikk, etter å ha tatt hensyn til at skoler rekrutterer elever med ulik sosial og
etnisk bakgrunn. I casestudiedelen var man opptatt av å kontrastere praksis
og organisering mellom skoler som var høyt- og lavtpresterende. Seks skoler
ble strategisk valgt ut, tre skoler hvor resultatene var bedre enn forventet og
tre skoler under forventet nivå. Konklusjonen er mindre entydig enn i den
danske studien, i det rapporten legger vekt på å problematisere kompleksiteten
i mulige påvirkningskilder og kausalretninger. Casestudien understreker
for eksempel at det finner sted en gjensidig og vekselvis påvirkning mellom
skolens virksomhet og elevsammensetning på den ene siden og skolens evne
til å utvikle elevene i den retning som den nasjonale læreplanen tilsier at
elevene skal på den andre. Rapporten framhever at god skoleutvikling i stor
grad handler om å forsøke å komme inn i gode og selvforsterkende prosesser
– og å unngå at man havner inn en sirkel av negative hendelser.
På enkelte områder finner også denne studien markante forskjeller
mellom høyt- og lavtpresterende skoler. I rapporten framheves særlig betydningen
av det å etablere tette og tillitsfulle relasjoner mellom lærere og elever.
De mest framgangsrike skolene i dette utvalget bar preg av å ha lærere med
høyt fokus både på den faglige relasjonen til elevene og på de mer omsorgsmessige
sidene av elev–lærer-relasjonen. Dette var lærere som var opptatt av å
kjenne hele eleven, og som i tillegg til å ha oversikt over elevenes faglige
framgang, kjente elevenes sosiale situasjon i skolen og hadde oversikt over
56
NOVA Rapport 10/11