Gode_skoler__gode_for__alle_.

1 Innledning
At det er systematiske prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper i norsk
grunnskole er vel kjent (Bakken 2010; Kjærnsli & Turmo 2010; Opheim
mfl. 2010). Forskningen viser at foreldrenes utdanning har stor betydning,
samtidig som det finnes viktige prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter
og mellom majoritets- og minoritetselever med innvandrerbakgrunn. Det er
imidlertid usikkert hvilken betydning skolen har for at disse forskjellene
oppstår. Fra et ulikhetsperspektiv er det et viktig spørsmål om skolen først og
fremst reproduserer prestasjonsforskjeller som har sin årsak i faktorer som
ligger utenfor skolens kontroll eller om skolen i seg selv bidrar til at ulike
elevgrupper kommer prestasjonsmessig så ulikt ut.
Denne rapporten presenterer resultatene fra et forskningsprosjekt der
målsettingen er å få mer kunnskap om hvilken rolle skolen spiller for de
systematiske prestasjonsforskjellene som finnes i norsk grunnskole. Et hovedspørsmål
er om gode skoler kommer alle elevgrupper til gode. Med utgangspunkt
i forskning om ulikhet og kvalitet i skolen har vi foretatt en casestudie
av seks strategisk valgte skoler, som utmerker seg ved at de interne
prestasjonsprofilene avviker fra det som er vanlig i norsk grunnskole. Vi har
på den ene siden studert tre skoler hvor elevgrupper som vanligvis ikke gjør
det så godt i skolen (gutter, minoritetselever, elever med lavt utdannete
foreldre) oppnår bedre resultater enn vanlig. På den andre siden har vi
studert tre skoler der disse elevgruppene oppnår dårligere resultater enn
vanlig. Gjennom å kontrastere «tykke» beskrivelser av hva som foregår i
klasserommene, i ledelsen og generelt i skolehverdagen på disse «avvikende»
skolene, har intensjonen vår vært å avdekke noen mønstre som kan gi
kunnskap om sammenhengene mellom skoleprestasjoner og elevers kjønn,
minoritetsstatus og foreldres utdanning.
Prosjektet er del av en større evaluering av Kunnskapsløftet, som skal
avsluttes i 2012. Siden «kultur for læring» utgjør en sentral side ved denne
skolereformen, har vi valgt å la beskrivelser av skolenes læringskultur på skole-
og klasseromsnivå danne utgangspunktet for casestudien. I dette ligger det en
åpen tilnærming til problemstillingen. Basert på forskning om hva som
– Gode skoler – gode for alle? – 13