Gode_skoler__gode_for__alle_.

Recommendations

Info

med at læreres kjønn har konsekvenser for klasseromsdynamikken, men ikke nødvendigvis for prestasjonsresultatene for gutter og jenter (Bakken 2009a). Et gjentagende forskningsspørsmål er om kjønnsforskjeller i skoleresultater skyldes at gutter og jenter blir tildelt ulik oppmerksomhet fra læreren. Mye tyder på at det er guttene som får mest oppmerksomhet fra læreren, og mengden av oppmerksomhet kan derfor ikke forklare gutters svakere prestasjoner. Spørsmålet er heller hvilken type oppmerksomhet som rettes mot de to kjønn. Mye av oppmerksomheten rettet mot gutter er av negativ karakter. Det er i stor grad guttenes adferd som utløser læreroppmerksomheten og preger lærer–gutteinteraksjonen. Men en må ikke utelukkende se på elever som ofre for systemskifter. Elever er også aktive medskapere av sin egen skolehverdag. Den forskningen som fokuserer på elevene som individer med egne prosjekter og mål er et viktig korrektiv og et supplement til den forskningstradisjonen som legger vekt på skolesystemets formende rolle. En har også undersøkt hva ulike undervisningsmetoder har å si for karakterutbyttet. Studier har vist at jenter gjorde det bedre når undervisningen i matematikk var lagt opp slik at de fikk en forståelse for viktigheten av matematikken og ikke bare måtte forholde seg mekanisk til de matematiske reglene (Boaler 1997, 2002). For guttene hadde ikke undervisningsopplegget noe å si for karakterutbytte. Forfatteren konkluderte med at guttene definerte matematikk som en form for lek der målet var konkurranse med andre og der egen relativ suksess var viktig. Da ble middelet mindre vesentlig. Undervisningsopplegget varierer lærere og skoler imellom. Lyng (2004) identifiserer tre modeller: tradisjonell klasseromsundervisning, den strenge timen og prosjektarbeid. Den tradisjonelle undervisningstimen er preget av kateterundervisning, spørsmål og svar eller konsentrerte arbeidsøkter hvor elevene skal arbeide selvstendig. Hva som forventes av elevene er kjent. De skal være aktive og interesserte og respondere positivt på lærers faglige utspill. Dette gir de ulike elevtypene som Lyng (2004) identifiserte mulighet til å spille sin rolle fullt ut. Det gir både rom for aktiv deltakelse, tilbaketrekking og til aktiv sabotering av undervisningen. Prosjektarbeidstimer åpner for at elevene kan gjøre som de vil. Om elevene får velge selv hvem de vi samarbeide med, tenderer de flinke til å velge hverandre, mens bråkemakere, – Gode skoler – gode for alle? – 31
som oftest gutter, tyr sammen. Det kan bety at bråkemakere ikke får noe ut av timen. Det som fungerer best i følge Lyng er den strenge time. Den strenge time gir minst rom for individuell utfoldelse. Timen er preget av klart definerte oppgaver og fungerer for alle elevtyper. Autoritets asymmetri mellom lærer og elev blir tydeliggjort. Denne undervisningsmodellen har potensial for å skape de beste læringsbetingelsene også for de gutter og jenter som har en tendens til å sabotere undervisningen. Skolen gjør mer enn å formidle kunnskaper. Den er en undervisningsanstalt, men også en disiplineringsanstalt og det forventes at elevene skal tilpasse seg skolens normer, regler og autoritetsstruktur eller det som kalles for «skolens skjulte pensum». Spørsmålet er om noen elevgrupper har lettere for å tilpasse seg og annamme det skjulte pensum enn andre, og at det skjulte pensum kan være en av flere forklaringer på noen gutters tilpasningsproblemer. Til tross for det, kan det se ut som om det skjulte pensums fremtredelsesform – «den strenge timen» – fungerer best for de fleste – både gutter og jenter. 2.1.3 Forklaringer på minoritetsspråklige elevers læringsutbytte Minoritetsspråklige elever med innvandrerbakgrunn er en av de raskest voksende elevgrupper i det norske skolesystemet. De fleste av barna har et annet morsmål enn norsk. Elevgruppen er svært sammensatt og heterogen. Blant annet varierer det mye hva slags grunner foreldrene har hatt for å flytte til Norge, hvor lenge familiene har bodd i landet, hva slags holdninger de har til integrering og hvilke kulturelle og verdimessige forankringer de har. Mens noen minoritetsspråklige barn bor i områder hvor innvandrere utgjør flertallet eller en betydelig del av befolkningen, kan det for andre være slik at de er den eneste med minoritetsspråklig bakgrunn i klassen eller på skolen. Også foreldrenes utdanning og inntekt varierer mye mellom innvandrere. Samtidig har en stor del av foreldrene som har innvandret til Norge nokså lav utdanning etter norsk målestokk og mange arbeider enten i lavstatusyrker eller deltar bare i begrenset grad i arbeidsmarkedet. Prestasjonsmessig oppnår barn av innvandrere i gjennomsnitt dårligere karakterer i skolen og de skårer lavere på nasjonale prøver. Samtidig er det store prestasjonsforskjeller mellom elever med ulik nasjonalitetsbakgrunn. Mens enkelte grupper av minoritetsspråklige oppnår karakterer på nivå med 32 NOVA Rapport 10/11
Page 2 and 3: Gode skoler - gode for alle? En cas
Page 4 and 5: Forord Dette er tredje delrapport i
Page 6 and 7: Innhold Sammendrag ................
Page 8 and 9: Sammendrag Denne rapporten presente
Page 10 and 11: lærerne skulle endre praksis med h
Page 12 and 13: klasseromsobservasjoner, for eksemp
Page 14 and 15: 1 Innledning At det er systematiske
Page 16 and 17: læringsresultatene vært svakere e
Page 18 and 19: Kunnskapsløftet ble innført. Rapp
Page 20 and 21: av skolene med de ulike prestasjons
Page 22 and 23: DEL I: Bakgrunn og metode - Gode sk
Page 24 and 25: 2 Ulikhet og kvalitet i skolen I de
Page 26 and 27: den neste. Det er ulike teorier om
Page 28 and 29: konkret språk hvor en refererer ti
Page 30 and 31: matematikk og kroppsøving, framsti
Page 34 and 35: norske majoritetselever, er resulta
Page 36 and 37: lagt seg på en monokulturell pedag
Page 38 and 39: en fordel dersom andrespråksopplæ
Page 40 and 41: Disse forskerne framhever hvordan s
Page 42 and 43: etraktet ulikhet i skolen som et re
Page 44 and 45: Tabell 2-1 Nøkkelkjennetegn ved ef
Page 46 and 47: hva både lærere og elever kan få
Page 48 and 49: hevder at kartlegginger for det fø
Page 50 and 51: sammenheng med det elevene har lær
Page 52 and 53: effekter av å ha lærere som ble o
Page 54 and 55: utvikle en kultur for lokale samarb
Page 56 and 57: forholder seg til de samme lærepla
Page 58 and 59: elevenes familieforhold og fritidsm
Page 60 and 61: forventninger til lærerne, bidro i
Page 62 and 63: om ulikhetsprosesser i skolen, vil
Page 64 and 65: utspiller seg i bestemte institusjo
Page 66 and 67: Undervisningsformer er under forand
Page 68 and 69: 3.2 Hovedfunn i norsk klasseromsfor
Page 70 and 71: taper på dette. Et gjennomgående
Page 72 and 73: hvilke metoder klasseromsforskere g
Page 74 and 75: Da vi skulle rekruttere skolene til
Page 76 and 77: var å identifisere skoler hvor pre
Page 78 and 79: Vi har observert Mars, Venus, Terra
Page 80 and 81: vagt ønske om at prosjektet skulle
Page 82 and 83:
Tabell 4-4 Observasjonsskjemaet fra
Page 84 and 85:
Intervjuguiden er gjengitt som vedl
Page 86 and 87:
når det viste seg ikke å være ti
Page 88 and 89:
DEL II: Skolenes prestasjonsprofile
Page 90 and 91:
5 Prestasjonsprofiler på caseskole
Page 92 and 93:
lærerne på Mars er noe strengere
Page 94 and 95:
(t=4,2, p
Page 96 and 97:
enkeltkull. En utfordring ved analy
Page 98 and 99:
domsskolen. For hver av disse prest
Page 100 and 101:
Tabell 5-5 viser gjennomsnittlig an
Page 102 and 103:
Tabell 5-7 Grunnskolepoeng blant el
Page 104 and 105:
vekt på denne forskjellen. Hovedbi
Page 106 and 107:
hva denne skolen betyr for minorite
Page 108 and 109:
Mye tyder på at karaktersettingen
Page 110 and 111:
DEL III Casestudien I denne delen a
Page 112 and 113:
6 Kjønnsskolene Mars og Venus Utga
Page 114 and 115:
ikke forklare hvorfor gapet mellom
Page 116 and 117:
ledelse består av rektor, assister
Page 118 and 119:
stabilitet i ledelsessjiktet og i m
Page 120 and 121:
lant annet går ut på at det skal
Page 122 and 123:
som følger av arkitektoniske løsn
Page 124 and 125:
været. Både jenter og gutter. Læ
Page 126 and 127:
men vennlige og har oppmerksomheten
Page 128 and 129:
og hjelper elever med å komme i ga
Page 130 and 131:
ser ut til å godta de regler som e
Page 132 and 133:
vi har sett, men det som fungerer b
Page 134 and 135:
Mars` kjønnsnøytralitet Rektor ha
Page 136 and 137:
ord», finner vi ikke i samme grad
Page 138 and 139:
karakterisere det nye som en lek me
Page 140 and 141:
eskrevet, sammen med skolens strukt
Page 142 and 143:
nokså stabilt de senere årene. Lu
Page 144 and 145:
(2006) (referert i Kulbrandstad mfl
Page 146 and 147:
7.2 Ledelse, organisering og styrin
Page 148 and 149:
Sammenlikning Skolene likner hveran
Page 150 and 151:
mosaikken uttrykkes på nettet som
Page 152 and 153:
Luna bruker flerkulturalitet i sin
Page 154 and 155:
timene presis, men enkelte ganger k
Page 156 and 157:
Norsktimene Det var et problem for
Page 158 and 159:
annen måte enn det de kan lese seg
Page 160 and 161:
skal fungere (Bakken 2007). Til tro
Page 162 and 163:
ferdigheter og bekreftet rektors ut
Page 164 and 165:
klasserommet. Etter 15 minutter er
Page 166 and 167:
Sterke timer har mange fellestrekk
Page 168 and 169:
7.5 Tilpasset opplæring og Kunnska
Page 170 and 171:
7.6 Oppsummerende analyse Skolepres
Page 172 and 173:
langs etniske og klassemessige dime
Page 174 and 175:
8 Klasseskolene Jupiter og Saturn G
Page 176 and 177:
Figur 8-1 Foreldres utdanningsnivå
Page 178 and 179:
tilleggsressurs for skolen. Selv om
Page 180 and 181:
overfor store utfordringer ved at d
Page 182 and 183:
skolebevaringsstrategien. Rektors v
Page 184 and 185:
lest. Lærer spør. Det er stort se
Page 186 and 187:
av hans elever hadde fått 6 i munt
Page 188 and 189:
som hadde fordel av denne nivådeli
Page 190 and 191:
8.5 Oppsummerende analyse Det er no
Page 192 and 193:
9 Avslutning Gjennom en casestudie
Page 194 and 195:
elevene hadde bakgrunn fra forholds
Page 196 and 197:
gjensidige påvirkningen har kommet
Page 198 and 199:
Vår tolkning er at de grepene skol
Page 200 and 201:
Summary The project Does the Knowle
Page 202 and 203:
to implement the changes that refor
Page 204 and 205:
Knowledge Promotion reform. The sch
Page 206 and 207:
Vedlegg: Om utvalget av skoler Som
Page 208 and 209:
Vedleggstabell 1 Skoleprestasjoner
Page 210 and 211:
Klasseskolene Jupiter og Saturn er
Page 212 and 213:
utdanningsgradienter som var statis
Page 214 and 215:
Intervjuguide 1. Lærer - bakgrunn
Page 216 and 217:
Observasjonsskjema Evaluering av Ku
Page 218 and 219:
Arbeidsro Er det god arbeidsro/kons
Page 220 and 221:
Overordnet vurdering av kvaliteten
Page 222 and 223:
Litteraturreferanser Arnot, M., J.
Page 224 and 225:
Bourdieu, P. (1977). Cultural Repro
Page 226 and 227:
Gray, J., H. Goldstein, mfl. (1996)
Page 228 and 229:
Levine, D. U. og L. W. Lezotte (199
Page 230 and 231:
Skolverket (2005). Om skolors olikh
show all

Gode_skoler__gode_for__alle_.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?