Gode_skoler__gode_for__alle_.

Variasjoner i gode læringsbetingelser
En av konklusjonene som kan trekkes ut fra klasseromsobservasjonene er at
ungdomsskolen i varierende grad har lykkes med å etablere gode
læringsbetingelser i klasserommet. Vi har observert mange timer som vi har
kategorisert som sterke og solide, hvor lærer har et tydelig fokus på det faglige
og hvor undervisningstiden utnyttes på en mest mulig effektiv måte. Vi har
også vært tilstede i mange timer som ikke har fungert spesielt godt og hvor
læringsutbytte for elevene trolig har vært svært liten. Dette er timer som har
båret preg av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, og
hvor mye av tiden har gått med til utenomfaglige aktiviteter. Noe av denne
variasjonen kan knyttes til den skolekulturen som har utviklet seg lokalt på
skolene. Hvordan skolekulturen fungerer, har på de skolene vi har observert
en tydelig sammenheng med hvor direkte skoleledelsen involverer seg i det
pedagogiske utviklingsarbeidet.
Selv om variasjonen i hvordan klassemiljøene utspiller seg må forstås ut
fra den elevmassen som lærerne til en hver tid må forholde seg til, tilsier våre
observasjoner at mye handler om læreren og hvordan han eller hun utøver
rollen som lærer. Langt på vei finner vi størst elevengasjement – og trolig
også størst læringsutbytte – i timer hvor læreren er godt forberedt, har et
strukturert opplegg rundt undervisningen med avgrensete og klare arbeidsoppgaver
for elevene, hvor lærer har et høyt tempo og gir rask respons og
hvor læreren utnytter tiden godt. Lavest elevengasjement har vi sett i de
klassene der reglene for atferd og oppførsel er utydelige og der lærerne i for
stor grad åpner for at elevene kan forhandle om hvilke regler som til en hver
tid skal gjelde.
Uansett om skolene har lykkes eller ikke i å nå målsettingen om å være
arenaer med et sterkt fokus på «kultur for læring», er det et fellestrekk ved
alle de lærerne vi har observert og intervjuet at de utviser et sterkt engasjement
og har stor omsorg for elevene sine. Tonen i de fleste klassene vi har
vært tilstede har reflektert en hyggelig og gemyttlig stemning, selv om vi også
observerte mange timer hvor lærerne irettesatte enkeltelever eller klassen som
helhet. Observasjonene støtter opp under andre undersøkelser som konkluderer
med at norske ungdomsskoleelever trives på skolen og at forholdet
mellom elever og lærere gjennomgående er positivt. På skolene der mange av
192
NOVA Rapport 10/11