Gode_skoler__gode_for__alle_.

mange minoritetselever bar stemningen preg av å være ganske hektisk for
lærerne, blant annet gjennom telefonsamtaler fra elever også på søndager.
Lærerne brukte mye tid til å hjelpe elevene med å planlegge og følge opp
arbeidsinnsatsen, noe som blant annet ble begrunnet i at elevene fikk
begrenset oppfølging hjemmefra.
Norge: Skoler med lite og mye problematferd blant elevene
Basert på en omfattende undersøkelse av mer enn 100 barne- og ungdomsskoler
identifiserte Nordahl mfl. (2009) tre skoler hvor elevene rapporterte
om høy grad av atferdsproblemer («minusskoler») og tre skoler hvor det var
lite atferdsproblemer blant elevene («plusskoler»). Skolene ble studert nærmere
med hensyn på klasseromspraksis og undervisningsorganisering, lærersamarbeid
og ledelse. Studien avdekket flere tydelige forskjeller mellom
pluss- og minusskolene. På plusskolene presterte elevene relativt bedre på de
nasjonale prøvene og elevene utviste en høyere grad av skolemotivasjon og
arbeidsinnsats enn på minusskolene. Dette ble tolket som et uttrykk for at
skoler som lykkes med å forebygge og håndtere atferdsproblemer på en
fruktbar måte «(…) også ser ut til å lykkes godt på andre avgjørende områder
for elevenes læring og utvikling» (Nordahl mfl. 2009: 97).
Mange av de trekkene som er framhevet i den internasjonale skoleeffektivitetsforskningen
var også tydelige skillelinjer mellom skolene med
henholdsvis høy og lav grad av atferdsproblemer. Rapporten legger stor vekt
på betydningen av en tydelig klasseledelse og at lærere utvikler gode
relasjoner til elevene. De trekker særlig fram det som omtales som autoritativ
klasseledelse, der læreren framstår som «(…) en tydelig, klar og ansvarlig
voksen som har kontroll og struktur i undervisningssituasjonen samtidig som
han eller hun viser både omsorg og respekt for elevene» (Nordahl mfl. 2009:
67). Studien viste samtidig at de fleste undervisningstimene på plusskolene
var kjennetegnet av et høyt faglig fokus, hvor lærerne var godt forberedt og
tilkjennega gode fagdidaktiske kunnskaper. Nordahl mfl. (2009) oppfattet
det slik at høye forventninger, både til hva elevene skulle oppnå av faglige
resultater og til hva som ble oppfattet som sosialt akseptabel atferd, var en
integrert del av selve skolekulturen ved de skolene der det var minst
problematferd. At skolelederne på plusskolene også ga uttrykk for tydelige
58
NOVA Rapport 10/11