Gode_skoler__gode_for__alle_.

se sammenhengen mellom dem. Spørsmålet som også kan rettes mot denne
forskningen er i hvor stor grad observasjonskategoriene bestemmer resultatet.
Den etnografiske metoden er i motsetning til de strukturerte observasjonsskjemaene
åpen i den forstand at en ikke har forhåndsdefinerte observasjonskategorier.
Etnografisk orienterte studier av klasserom kan innbefatte
både observasjoner og intervjuer med impliserte aktører. Det Haug (2008)
omtaler som det humanistiske sporet i klasseromsforskningen, har etter hvert
blitt det dominerende. Det er særlig fra 1980-tallet at den etnografiske
observasjonsmetoden fikk gjennomslag i Norden og Norge (Bjerrum Nielsen
1984; Lyng 2004; Bjerrum Nielsen 2009). I Norge har Bjerrum Nielsen
(2009) og Lyng (2004) utført elevfokuserte studier av klasseromsinteraksjon.
De har vært opptatt av kjønnsproblematikk og vist hvordan jenter og gutter
har utformet sine elevroller. Lyng identifiserer ulike gutte- og jenteroller og
viser hvilke konsekvenser det har for hvordan interaksjonen mellom lærer og
elever forløper, og hvordan de trekker rollene med seg inn i ulike
undervisningssituasjoner. Bjerrum Nielsen og Rudberg (2010) viser hvorledes
jenter systematisk oppdras til underordning og finner at jenter og gutter
forholder seg ulikt til skillet mellom det de benevner som den private og
offentlige skolesamtalen. Jenter forholder seg til dette skillet og er stille når de
ikke blir spurt, mens guttene overskrider skillet – noe som fører til mer uro,
men også mer oppmerksomhet fra lærerens side.
Lindblad & Salström (2000) sammenfatter den etnografisk orienterte
klasseromsforskningen ved å si at det som foregår i klasserommet kan betraktes
som en forhandlingssituasjon der lærer og elever har ulike utgangspunkt og
bruker ulike strategier for å fremme sine interesser. En observerer klasseromsdynamikken
og beskriver typiske interaksjonssekvenser og analyserer disse for å
avdekke hvilke meninger elever og lærere uttrykker gjennom sine handlinger.
En retter oppmerksomheten mot hvordan ting gjøres heller enn å kvantifisere
observasjonene. Lindblad & Salström (2000) peker på at det har skjedd en
interesseforskyvning fra de tidligste klasseromsstudiene på 1970-tallet til de
senere på 1990-tallet. De spør om det skyldes forandringer i perspektiv og
observasjonsteknikker eller om det skyldes forandringer i selve observasjonsgrunnlaget
– at skolen har forandret seg. Det er amerikanske og engelske
studier de refererer til. Svaret de gir er både ja og nei. Skolen har forandret seg
ved at klasserommene og klassene ikke lenger er klart definerte enheter.
64
NOVA Rapport 10/11