Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
(2006) (referert i Kulbrandstad mfl. 2008). Der pekes det på at en av de<br />
faktorer som fremmer minoritetselevers skoleprestasjoner er måten klassene<br />
er organisert på og at det bør være en likevekt mellom minoritet og majoritet<br />
i klassene. Rektor sier videre at de har hatt minoritetselever som har kunnet<br />
godt norsk og som har villet noe, men de har også hele tiden hatt elever som<br />
ikke er så flinke i norsk. De kan ha et overflatespråk, men de <strong>for</strong>står ikke<br />
begreper. Hun <strong>for</strong>teller at elevgrunnlaget har endret seg i løpet av de to siste<br />
årene. De minoritetsungdommene som nå kommer til skolen har dårligere<br />
norskkunnskaper og grunnleggende ferdigheter enn de hadde tidligere, og at de<br />
har en annen holdning til skolen enn det skolen er vant til. Noen av elevene er<br />
sinte på skolen. Rektor antar at de kommer til skolen med noen negativer<br />
erfaringer, men hun vet ikke hva det bunner i. Disse observasjonene samsvarer<br />
med analysene i kapittel fem, hvor det kom fram at minoritetselevenes<br />
karakterer på Terra har variert en god del de siste årene.<br />
Elevmassen på Luna er svært differensiert. Elevene kommer fra det<br />
fattigste vi har her i landet til de mest velstående og ressurssterke vi har, sier<br />
rektor. Sosiallærer sier om enkelte elevgrupper: Der vår fantasi slutter<br />
begynner deres virkelighet. Vi kan ikke fatte hvordan noen har det hjemme. Det<br />
dreier seg ikke bare om elever med minoritetsbakgrunn. Det er også norske barn<br />
fra fattige familier som sogner til skolen. Videre får vi vite at mange av elevene<br />
ligger under kritisk grense når det gjelder lesing. Det betyr at de ikke er<br />
funksjonelle lesere – at de ikke <strong>for</strong>står hva de leser. Det er også noen norske<br />
blant disse. Men rektor sier at det også er mange dyktige minoritetsspråklige<br />
barn på skolen. De har en helt annen arbeidsdisiplin enn de norske. Dette er<br />
i samsvar med hva andre peker på (Lauglo 1996; Bakken 2003a; Lødding<br />
2009). Skolen har store pedagogiske ut<strong>for</strong>dringer ved å måtte <strong>for</strong>holde seg til<br />
en meget differensiert elevmasse både med hensyn til hvilke sosioøkonomisk<br />
miljø de kommer fra, og som rektor sier, at mange ikke er funksjonelle lesere.<br />
Luna er en sterkt lagdelt skole. Lagdelingen er synlig og fargesatt. Det er<br />
noen norske elever som dominerer skolen og setter en standard, i følge en<br />
lærer. De blir sett opp til, har status, har fine klær og får de andre (minoritetselevene)<br />
som kommer i «fake» merkeklær til å føle seg mindreverdige.<br />
Lagdelingen var synlig også <strong>for</strong> oss ved at vi så at de ulike etniske gruppene<br />
– <strong>Gode</strong> <strong>skoler</strong> – <strong>gode</strong> <strong>for</strong> <strong>alle</strong>? – 143