Gode_skoler__gode_for__alle_.

Recommendations

Info

gjensidige påvirkningen har kommet inn i gode og selvforsterkende prosesser. På arbeiderklasseskolen Venus har dette samspillet trolig ført til en negativ spiral og særlig for guttene på grunn av lærernes «hensyntagen» til dem. Når skole- og skoleklassene er klassehomogene i sin sammensetning, kan vi se den kulturelle kapitalens virkningsområde tydelig. Vår påstand er at på skoler som har en svært heterogen elevmasse, slik det er på Saturn og Luna, står læreren overfor en vanskeligere oppgave enn når de forholder seg til en homogen elevmasse selv der elevene har arbeiderklassebakgrunn. Der hvor klasse- og skolesammensetningen er klasseheterogen vil elever som ikke behersker de dominerende kulturelle kodene kunne bli negativt sanksjonert eller oversett av lærere. På den måten kan teorien om kulturell kapital også forstås som en teori også om diskriminering. I skoleeffektivitetsforskningen legges det vekt på at gode skoler er preget av gode relasjoner mellom lærere og elever. Når lærere står overfor en heterogen elevmasse er det ikke bare elevenes varierende kunnskapsgrunnlag, men også elevenes ulike habituelle væremåter lærerne må ta i betraktning. Det var på Luna og Saturn at læreren problematiserte den diversifiserte elevmassen. På Saturn ble den kommentert i klassetermer. På Luna ble den kommentert både i klasse og etnisitetstermer. På Jupiter som også var en klassedelt skole, men i langt mindre grad enn Luna og Saturn, ble ikke klasseheterogeniteten kommentert. Terra som er klassehomogen, men som har en etnisk diversifisert elevmasse ble heller ikke elevmassens forskjellighet kommentert. Vi skal være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner på dette spinkle grunnlag, men stor klasseheterogenitet på skolen og i klasserommet skaper store vanskeligheter og utfordringer for lærerne, og særlig blir disse store når klassedimensjonen og etnisitetsdimensjonen er sammenfallende. Denne undersøkelsen kan tyde på at klasse kan bli en viktigere «mental kategori» for lærerne enn etnisitet, men svært ofte er disse dimensjonene sammenfallende. Kvalitet og ulikhet Et hovedanliggende i vår evaluering av Kunnskapsløftet er forholdet mellom kvalitet i opplæringen («god skolepraksis») og ulikhet i elevers læringsutbytte. Spørsmålet er om det eksplisitte målet med Kunnskapsløftet om å skape – Gode skoler – gode for alle? – 195
edre læringsarenaer for alle, fører til at også målet om at de systematiske prestasjonsforskjellene etter elevenes kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanning, blir mindre. Analysene i denne rapporten tyder ikke på at dette er tilfelle. Et hovedfunn fra undersøkelsen er at ungdomsskolene vi har studert – med ett unntak – først og fremst reproduserer prestasjonsforskjeller mellom elevgrupper som allerede var tilstede da elevene begynte i 8. klasse. Dette funnet er særlig interessant sett på bakgrunn av at skolene er valgt ut på grunn av at de interne prestasjonsforskjellene ved avslutningen av grunnskolen enten var betydelig større eller betydelig mindre enn det som er vanlig i norsk skole. Det er også viktig å understreke at denne reproduksjonen av ulikhet både finner sted på skoler der vi har observert en skolekultur og pedagogisk praksis som er helt i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner om å skape en god «kultur for læring», og på de skolene der ledelse, organisering og klasseromspraksisen er mer variabelt. Ett unntak fra dette hovedmønsteret gjelder Saturn. På denne skolen ble det påvist en prestasjonsmessig polariseringstendens mellom ulike elevgrupper i løpet av ungdomstrinnet. Elevene med det faglig sett svakeste utgangspunktet hadde en svakere prestasjonsutvikling enn tilsvarende elevgrupper ellers i landet. Og motsatt – elevene med de beste forutsetningene og med de høyest utdannete foreldrene kunne vise til en større framgang på denne skolen enn det som er vanlig. Så langt vi har kunnet observere var dette en av de skolene i vår undersøkelse som var kommet lengst i implementeringen av Kunnskapsløftet. Skolen hadde allerede lenge før reformen ble igangsatt arbeidet systematisk med å målformulere det elevene skulle lære og bryte målene ned i avgrensbare læringsmål, som ble skriftlig og muntlig formidlet til alle elever ved introduksjon av nye temaer. Denne målorienterte formen for pedagogikk viste seg også i våre klasseromsobservasjoner, for eksempel ved at lærerne alltid tydeliggjorde læringsmålet for timen på tavla. Denne skolen har også mange likhetstrekk med det som utdanningsforskningen gjerne trekker fram som kjennetegn ved gode skoler – tett lærersamarbeid, gode relasjoner mellom elever og lærere og ikke minst en pedagogisk involverende og tydelig ledelse, som blant annet brukte mye tid på å observere og veilede lærerne sine. Skolens ledelse var samtidig opptatt av at Saturn også skulle være en skole for de flinke. 196 NOVA Rapport 10/11
Page 2 and 3:
Gode skoler - gode for alle? En cas
Page 4 and 5:
Forord Dette er tredje delrapport i
Page 6 and 7:
Innhold Sammendrag ................
Page 8 and 9:
Sammendrag Denne rapporten presente
Page 10 and 11:
lærerne skulle endre praksis med h
Page 12 and 13:
klasseromsobservasjoner, for eksemp
Page 14 and 15:
1 Innledning At det er systematiske
Page 16 and 17:
læringsresultatene vært svakere e
Page 18 and 19:
Kunnskapsløftet ble innført. Rapp
Page 20 and 21:
av skolene med de ulike prestasjons
Page 22 and 23:
DEL I: Bakgrunn og metode - Gode sk
Page 24 and 25:
2 Ulikhet og kvalitet i skolen I de
Page 26 and 27:
den neste. Det er ulike teorier om
Page 28 and 29:
konkret språk hvor en refererer ti
Page 30 and 31:
matematikk og kroppsøving, framsti
Page 32 and 33:
med at læreres kjønn har konsekve
Page 34 and 35:
norske majoritetselever, er resulta
Page 36 and 37:
lagt seg på en monokulturell pedag
Page 38 and 39:
en fordel dersom andrespråksopplæ
Page 40 and 41:
Disse forskerne framhever hvordan s
Page 42 and 43:
etraktet ulikhet i skolen som et re
Page 44 and 45:
Tabell 2-1 Nøkkelkjennetegn ved ef
Page 46 and 47:
hva både lærere og elever kan få
Page 48 and 49:
hevder at kartlegginger for det fø
Page 50 and 51:
sammenheng med det elevene har lær
Page 52 and 53:
effekter av å ha lærere som ble o
Page 54 and 55:
utvikle en kultur for lokale samarb
Page 56 and 57:
forholder seg til de samme lærepla
Page 58 and 59:
elevenes familieforhold og fritidsm
Page 60 and 61:
forventninger til lærerne, bidro i
Page 62 and 63:
om ulikhetsprosesser i skolen, vil
Page 64 and 65:
utspiller seg i bestemte institusjo
Page 66 and 67:
Undervisningsformer er under forand
Page 68 and 69:
3.2 Hovedfunn i norsk klasseromsfor
Page 70 and 71:
taper på dette. Et gjennomgående
Page 72 and 73:
hvilke metoder klasseromsforskere g
Page 74 and 75:
Da vi skulle rekruttere skolene til
Page 76 and 77:
var å identifisere skoler hvor pre
Page 78 and 79:
Vi har observert Mars, Venus, Terra
Page 80 and 81:
vagt ønske om at prosjektet skulle
Page 82 and 83:
Tabell 4-4 Observasjonsskjemaet fra
Page 84 and 85:
Intervjuguiden er gjengitt som vedl
Page 86 and 87:
når det viste seg ikke å være ti
Page 88 and 89:
DEL II: Skolenes prestasjonsprofile
Page 90 and 91:
5 Prestasjonsprofiler på caseskole
Page 92 and 93:
lærerne på Mars er noe strengere
Page 94 and 95:
(t=4,2, p
Page 96 and 97:
enkeltkull. En utfordring ved analy
Page 98 and 99:
domsskolen. For hver av disse prest
Page 100 and 101:
Tabell 5-5 viser gjennomsnittlig an
Page 102 and 103:
Tabell 5-7 Grunnskolepoeng blant el
Page 104 and 105:
vekt på denne forskjellen. Hovedbi
Page 106 and 107:
hva denne skolen betyr for minorite
Page 108 and 109:
Mye tyder på at karaktersettingen
Page 110 and 111:
DEL III Casestudien I denne delen a
Page 112 and 113:
6 Kjønnsskolene Mars og Venus Utga
Page 114 and 115:
ikke forklare hvorfor gapet mellom
Page 116 and 117:
ledelse består av rektor, assister
Page 118 and 119:
stabilitet i ledelsessjiktet og i m
Page 120 and 121:
lant annet går ut på at det skal
Page 122 and 123:
som følger av arkitektoniske løsn
Page 124 and 125:
været. Både jenter og gutter. Læ
Page 126 and 127:
men vennlige og har oppmerksomheten
Page 128 and 129:
og hjelper elever med å komme i ga
Page 130 and 131:
ser ut til å godta de regler som e
Page 132 and 133:
vi har sett, men det som fungerer b
Page 134 and 135:
Mars` kjønnsnøytralitet Rektor ha
Page 136 and 137:
ord», finner vi ikke i samme grad
Page 138 and 139:
karakterisere det nye som en lek me
Page 140 and 141:
eskrevet, sammen med skolens strukt
Page 142 and 143:
nokså stabilt de senere årene. Lu
Page 144 and 145:
(2006) (referert i Kulbrandstad mfl
Page 146 and 147: 7.2 Ledelse, organisering og styrin
Page 148 and 149: Sammenlikning Skolene likner hveran
Page 150 and 151: mosaikken uttrykkes på nettet som
Page 152 and 153: Luna bruker flerkulturalitet i sin
Page 154 and 155: timene presis, men enkelte ganger k
Page 156 and 157: Norsktimene Det var et problem for
Page 158 and 159: annen måte enn det de kan lese seg
Page 160 and 161: skal fungere (Bakken 2007). Til tro
Page 162 and 163: ferdigheter og bekreftet rektors ut
Page 164 and 165: klasserommet. Etter 15 minutter er
Page 166 and 167: Sterke timer har mange fellestrekk
Page 168 and 169: 7.5 Tilpasset opplæring og Kunnska
Page 170 and 171: 7.6 Oppsummerende analyse Skolepres
Page 172 and 173: langs etniske og klassemessige dime
Page 174 and 175: 8 Klasseskolene Jupiter og Saturn G
Page 176 and 177: Figur 8-1 Foreldres utdanningsnivå
Page 178 and 179: tilleggsressurs for skolen. Selv om
Page 180 and 181: overfor store utfordringer ved at d
Page 182 and 183: skolebevaringsstrategien. Rektors v
Page 184 and 185: lest. Lærer spør. Det er stort se
Page 186 and 187: av hans elever hadde fått 6 i munt
Page 188 and 189: som hadde fordel av denne nivådeli
Page 190 and 191: 8.5 Oppsummerende analyse Det er no
Page 192 and 193: 9 Avslutning Gjennom en casestudie
Page 194 and 195: elevene hadde bakgrunn fra forholds
Page 198 and 199: Vår tolkning er at de grepene skol
Page 200 and 201: Summary The project Does the Knowle
Page 202 and 203: to implement the changes that refor
Page 204 and 205: Knowledge Promotion reform. The sch
Page 206 and 207: Vedlegg: Om utvalget av skoler Som
Page 208 and 209: Vedleggstabell 1 Skoleprestasjoner
Page 210 and 211: Klasseskolene Jupiter og Saturn er
Page 212 and 213: utdanningsgradienter som var statis
Page 214 and 215: Intervjuguide 1. Lærer - bakgrunn
Page 216 and 217: Observasjonsskjema Evaluering av Ku
Page 218 and 219: Arbeidsro Er det god arbeidsro/kons
Page 220 and 221: Overordnet vurdering av kvaliteten
Page 222 and 223: Litteraturreferanser Arnot, M., J.
Page 224 and 225: Bourdieu, P. (1977). Cultural Repro
Page 226 and 227: Gray, J., H. Goldstein, mfl. (1996)
Page 228 and 229: Levine, D. U. og L. W. Lezotte (199
Page 230 and 231: Skolverket (2005). Om skolors olikh
show all

Gode_skoler__gode_for__alle_.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?